Angrepet på velferdsstaten

La oss slå det fast med en gang: den fattigdommen vi i dag opplever i kommunene er et resultat av en "ønsket" politikk. Det startet med DNAs moderniseringsprosjekt og fortsetter med Høyre-regjeringas skattelette-pakke. Kommunene har på hele 90-tallet måttet stramme inn gjennom effektivisering, rasjonalisering og økte avgifter som kompensasjon for reduserte skatteinntekter. På de 10 siste åra har de kommunale avgiftene økt fra 15 til 35 mrd. kroner. Det er i det vesentlige kommunene som utgjør velferdsstaten. Det er her barnehagene og skolene ligger. Det er her eldre og syke får omsorg. Det er her folk bor og betaler skatter og avgifter.

Offentlig fattigdom og privat rikdom.
Det foregår i dag en omfattende omfordeling av ressurser fra offentlig til privat sektor og fra fattig til rik. Dette skjer særlig gjennom skattesystemet. Skatten på aksjeutbytte er fjernet av Høyre-regjeringa. Kapitalskatten på 28 % er den laveste i OECD-området. Bare ultraliberale økonomier som USA og England har lavere inntektskatt på høye inntekter enn Norge. Høyre-regjeringa har lovet skattelette på gigantiske 31 mrd. i løpet av valgperioden.

Samtidig har kommunene i perioden 1998-2003 hatt et samlet underskudd på nesten 41 mrd. (St.meld. nr.1(2002-2003),Nasjonalbudsjettet) Kommunenes Sentralforbund har beregnet at underskuddet i år ligger på 5.5 mrd. De offentlige utgifters andel av BNP ble redusert fra 52.1% i 1992 til 41.3% i 2001. Dette er en dramatisk nedbygging av velferdsstaten på bare 9 år. Det er heldigvis langt igjen til USAs andel på ca. 20 %, men Sverige ligger langt foran med ca. 60 %.

Kommunesektoren blir bevisst underfinansiert. Det skjer en bevisst omfordeling av ressursene fra offentlig til privat sektor helt i tråd med ønskene fra Verdens Handelsorganisasjon (WTO, GATS-avtalen, dvs. avtalen om et fritt tjenestemarked) og de transnasjonale gigantkonserna som venter på å slippe til også på tjenestesektoren, som nå utgjør mer enn 70% av sysselsettinga. Her ligger altså et enormt marked med store muligheter for profitt. Konkurranseutsetting og privatisering.

Kommunalminister Solberg har sagt rett ut at kommunene må innskrenke tjenestetilbudet. Det vil for neste år bety betydelige oppsigelser og reduksjon i tjenestetilbudet på særlig skole-, omsorgs- og barnehagesektoren. Lønnsutgiftene utgjør 60 % av driftsbudsjettet. De ”overflødige” blir kastet ut i et arbeidsmarked som blir stadig mer brutalt. Vi nærmer oss nå 300000 arbeidsuføre og 100000 arbeidsløse.

WTO og EU/EØS presser på for økt konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Strategien til Høyre-regjeringa synes å være å tyne kommunene slik at de blir nødt til å selge ut eiendom. Neste skritt blir ” frivillige” sammenslåinger for å oppnå ”stordrifsfordeler”. Så følger mer privatisering og kjøp av tjenester fra private som får ekstra tilskudd på for eksempel skolesektoren. Dermed ligger feltet åpent for de transnasjonale konserna som kan gå inn og skaffe seg monopol på offentlige velferdsgoder.

Svekkelse av demokratiet.
Den tvangssituasjonen lokalpolitikere nå er kommet i, vil over tid kunne føre til en svekkelse av demokratiet. Det vil bli vanskelig å rekruttere politikere som er satt til å administrere den kommunale armoden. Vi må derfor spørre oss om vi skal fortsette å være lydige tjenere for statens nedskjæringspolitikk, eller om vi skal stå sammen med befolkninga for å forsvare velferdsstaten. I Fredrikstad har kommunestyret vurdert følgende tiltak:

1. Innskudd til Statens Pensjonskasse for lærerne stoppes.
2. Innbetaling av arbeidsgiveravgift holdes tilbake.
3. Inntil Husbanken øker utlåns- og innskuddsrammen til flyktningboliger slik kommunene er blitt forespeilet, og staten dekker alle andre relevante kostnader ved flyktningmottak, sier kommunen nei til mottak av flere flyktninger.
4. Dersom ikke staten dekker kostnadene ved investering og drift for flere nye barnehageplasser, sier kommunen nei til flere plasser. Økonomien tilsier ikke økning i de kommunale bevilgninger på dette området.
5. Kommunene stopper å sende styringsinformasjon til staten.(KOSTRA)
6. Kommunen nekter å ta imot statlige tilsyns- og kontrollinstanser.
7. Kommunen stopper behandling av statlige høringsuttalelser.

Dette er mulige tiltak som bør diskuteres i alle kommunestyrer.

For Finnmark NKP,
Jostein Hansen (leder)