Var navnet på Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds avis på 30-tallet. Redaktør var Arne Gauslå, leder av NKU fra 1934 - 42.

I 1932 ble Gauslå dømt for en artikkel i han skrev i skoleavisen. Arne Gauslå ble leder for NKU i 1934, 22 år gammel. I årene før gikk Gauslå blant annet på Leninskolen i Sovjetunionen. Han deltok aktivt og ble arrestert og fengslet ved det beryktede Menstad-slaget, hvor forsvarsminister Vidkun Quisling satte statspolitiet og militæret inn mot streikende arbeidere. Arne Gauslå forstod hvor fascismens utvikling bar, og begynte tidlig å engasjere seg i antifascistisk arbeid. Arne Gauslå jobbet aktivt for et samarbeid mellom NKU og AUF mot fascismen. Dette lyktes i solidaritetsarbeidet for Spania under borgerkrigen. Etter okkupasjonen var Arne Gauslå aktivt med i den kommunistiske motstandsbevegelsen. Han ble NKPs organisasjonssekretær og hadde byggingen av et nettverk for direkte motstand og illegalt arbeid som hovedoppgave. På denne måten kom Arne Gauslå i kontakt med motstandsbevegelsen mange steder i landet. I tillegg var han med i NKPs sentralkomite av 1941, og var blant de 21 falne av komiteens opprinnelige 26 medlemmer.
Arne Gauslå var en grundig skolert marxist, men var ingen skrivebordsteoretiker. Han var preget tiden han levde i. Som redaktør i NKU-avisa Klassekampen, skrev han artikler som grep rett inn i den viktigste kampen arbeiderklassen stod overfor på 30-tallet; kampen mot fascismen:

I dag er hovedoppgaven for arbeiderbevegelsen og dens ungdom å skape en bred samling av alle demokratiske befolkningslag og all antifascistisk ungdom til forsvar av demokratiet mot fascismen. Arbeiderbevegelsen vil nemlig ikke tillate fascismen å berøve oss den politiske frihet og de sosiale og kulturelle goder som er vunnet gjennom årtiers kamp. Men dette er ikke bare i arbeiderklassens interesse. Det er en livsviktig sak for alle virkelig demokratiske sinnede mennesker. Og demokratiet og friheten kan trygges gjennom skapelsen av en mektig folkereisning, en folkefront, der en enig arbeiderklasse danner ryggraden.

Det var en sterk fiende Arne Gauslå og NKU skulle slåss mot. I dag vet vi hvor tett de såkalt "demokratiske" høyre- kreftene samarbeidet med fascistene. Ettersom fascismen innebar den verste form for utbytting noensinne, var også den klassebevisste arbeiderklassen dens største fiende. Gauslå advarte mot den femte kolonne, fascistenes medløpere som forsøkte å få innpass i arbeiderbevegelsen. Trotskistene spilte en slik rolle på denne tiden, noen bevisst, andre ubevisst:

Det ville være feil å tro at fascismen nøyde seg med å ha agenter i borgerlige og reaksjonære kretser. Arbeiderbevegelsen er den mest konsekvente kraften i den antifascistiske kampen. Det er derfor helt naturlig at fascismen legger den aller største vekt på å skaffe seg agenter også innen arbeiderbevegelsen, agenter som i det skjulte kan bidra til å svekke, desorganisere og splitte arbeiderklassens krefter.

Frontene stod skarpt og klasseforskjellene var store i 1930-åra. Den spanske borgerkrigen raste, hvor nettopp trotskistene spilte en splittende og ødeleggende rolle. Det var arbeiderungdom Gauslå og NKU oppfordra til samarbeid med. Motstandskampen under okkupasjonen førte NKU og AUF sammen, og flere AUF-lag meldte seg kollektivt inn i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund etter freden. Folket hadde erfart at kommunistene stod i fremste rekke i motstandskampen, og sluttet opp om det kommunistiske partiet. Mange måtte betale den høyeste prisen i denne kampen: Arne Gauslå ble skutt etter en hard ildkamp med Gestapo på Vikersund den 30. 10. 1942.

home