Sundløkka, nord i Borge i Østfold, ikke langt fra Kilevold og Bede var fødestedet til Einar Juul Pettersen. Juul kom til verden i 1903, i små kår men med stor søskenflokk slik det var vanlig på den tiden. Juul var slik mange smågutter er; med lopper i blodet, spretten og ertelysten. Sånn sett var området rundt Sundløkka et godt sted å vokse opp på, med store kuperte gressenger ned mot elva, Glomma. Juul Pettersen ble voksen i en voldsom tid i Norge og Europa. I lange perioder gikk han uten arbeid. Ofte var det bare småjobber å få. I likhet med mange måtte også Juul flytte for å få seg arbeid. Han ble tidlig medlem av Norges Kommunistiske Parti, det ble også flere av hans ni søsken: Karl Pettersen og Marvell Pettersen. Lillesøster Marvell var den av søsknene som stod Juul nærmest. Hun var med i Sannesund NKU og var visst litt av ei "guttejente" som heller svømte over ælva til Sannesund for å spare ti øre til ferja. Juul var gift med Anna Hauge fra Torp.

Juul var aktiv idrettsmann og medlem av fotballklubben AIL Fremad. Tidligere hadde han turnet i Sarpsborg Turnforening. Den ble regnet for å være borgerlig. Juul ville heller stå i en arbeideridrettsklubb, og begynte derfor med fotball i Fremad isteden. Juul Pettersen var populær i miljøet på Sundløkka. Han var en ledertype som folk samlet seg rundt og respekterte. Robert Nordmann (Norges største jazzgitarist, også født og oppvokst på Sundløkka) forteller:

-Mange av oss unge så opp til Juul. Hans politiske overbevisning var en styrke for ham. En gang hadde far søkt fattigkassa om et par trebånner til meg. Det ble avslag. "Kom så går vi", sa Juul. Og så traska vi og gikk den lange veien til Selbak. Og Juul slo i bordet hos fattigforstanderen, og tresko, det fikk jeg. Slik var han, snill og hjelpsom. Vi satte pris på Juul, hele flokken.

Juul fikk brukt evnene sine i Pionerbevegelsen. Han var med på å organisere pionerleirer, blant annet sammen med NKUs leder, Arne Gauslå. I 1936 var Juul landsmøtedelegat. Hovedparolen Enhet mot fascisme og krig skulle prege Juul, partiet og tiden som kom. Erling Breesth (avdød NKP-medlem fra Alvim i Sarpsborg) deltok på landsmøtet sammen med Juul og forteller:

-Om natten delte Juul og jeg en divan hos Borghild Rud. Vi ble ofte liggende og prate, og jeg husker Juul mente det kunne komme situasjoner da du ble stilt på de hardeste prøver.

Han fikk rett. I juli samme år brøt den spanske borgerkrigen ut. Etter årtiers utbytting av bonde- og landarbeidere, og etter framveksten av den nye industriarbeiderklassen i Spania, tok Frente Popular, folkefronten makten ved valget i 1936. Et omfattende sosialt reformprogram ble satt i gang: blant annet ble de få, styrtrike godseierne tvunget til omfordeling av jordeiendom. Så kom reaksjonen. De spanske høyrekreftene, godseierne. kirken og deler av hæren samler seg om fascistgeneral Franco og begår statskupp. Den lovlige, demokratisk valgte folkefrontregjeringen setter seg til motverge, -No Pasaran!!

Den spanske borgerkrigen var en av de første kriger med terror mot sivilbefolkningen som et hovedmål, og viste klart fascistenes hensikter. -Vive la muerte - leve døden - var Francofascistenes parole. Europas stater besluttet å ikke blande seg inn. Spanske barn ble ofret for husfreden. Selv ikke etter at fasciststatene i Europa brøt non-intervensjonsavtalen og rykket inn med massiv støtte til kuppmakerne ble spanias folkerettslig lovlige, demokratisk valgte regjering funnet verdig for våpenhjelp. Spania ble forsøksfelt for fasciststatenes imperialistiske krigføring. Den eneste våpenhjelpen til den spanske republikk kom fra Sovjetunionen: jagerfly, geværer og mitraljøser, artilleri og ekspertveiledning.

Den spanske borgerkrigen utløste et voldsomt engasjement i arbeiderbevegelsen over hele verden. Det man forbinder med spaniakrigen er først og fremst de internasjonale brigadene, frivillige som lot seg verve for å kjempe sammen med den spanske arbeiderklassen. Det var krisetid i Europa. Mange skjønte tidlig hvilke former det kapitalistiske systemet ville ta dersom arbeiderklassen kom i posisjoner med innflytelse. Borgerskapet brukte fascistpartiene som spydspiss mot den kommunistiske bevegelsen. Helt siden Hitler skrev Mein Kampf på 20-tallet var marxismen, bolsjevikene og Sovjetunionen utpekt som hovedfiende. Francos militærkupp viste tydelig hvilke udemokratiske krefter borgerskapet ville spille på lag med dersom situasjonen ble pressende. Her i landet var det NKP som tok initiativ til spaniahjelp og organisering av de spaniafrivillige. Mange tenkte som Juul Pettersen: -Stopper vi dem ikke i Spania har vi dem i Sarpsborg neste gang,

På grunn av nonintervensjonsavtalen som også Norge hadde sluttet seg til, bød det på store problemer å komme seg av gårde. Likevel dro 300 nordmenn, i all hemmelighet , for å kjempe med sine spanske brødre og søstre. Den 21. mars 1938 hadde også Juul bestemt seg. Han la igjen disse linjene til familien:

Håber dere ikke tar min avreise altfor tungt, saken er at jeg får ikke fred førenn jeg kommer avsted. Gjør ingen foranstaltninger for å stoppe mig, det nytter ingen ting, har nu sikret mig mot alle slike muligheter. Det som er indpakket med Ingeborgs navn utenpå er hendes. Likeledes det som er i vesken på veggen er Sjakkens, intet av dette må rotes i da det er revidert og i fuld orden. Hent efterskuddet på stenjobben og feriepenger i sjauen, det blir vel litt av det jeg skylder dere. Eken kan vel Karl ta vare på. Det øvrige får dere gjøre som de vil med.

William Mikalsen, (avdød sentralt NKP-medlem i Østfold, aktiv i hjelpearbeidet for Spania i Østfold, aktiv i illegalt arbeid under okkupasjonen, varaordfører i Sarpsborg etter freden):

-Jeg husker Juul som en god partikamerat. Han var en rolig, sindig gutt med begge bena på jorda. Da han dro, hadde han tenkt grundig over hva han gjorde. Første gang han skulle avsted, gikk det ikke. Norge hadde undertegnet nonintervensjonsavtalen, vi hadde forpliktet oss til ikke å støtte den lovlige, spanske regjering. Politiet var etter Juul og søkte Juul hjemme hos søsteren Marvell i Oslo. Juul sto gjemt bak et forheng og hørte det hele. Juul kom tilbake til Sarp og ga meg passet sitt og reisepengene for at det ikke skulle bli beslaglagt. En 14 dagers tid senere kom han tilbake og forsvant for alltid.

I Spania havnet Juul Pettersen i Georg Branting-kompaniet i Thälmannbataljonen, 11. internasjonale brigade. Han ble valgt til politisk kommisær, ansvarlig for den politiske ledelsen i kompaniet. Vi vet lite om hva som skjedde da han kom til Spania bortsett fra dagboknotatene hans. Dagboka ble overlevert til Lise Lindbæk som var krigskorrespondent i Spania:

24. 7. (1938) Om natten. Stiger over floden kl 1/2 5 om morgenen i et forferdelig kuleregn fra maskingevær.

25. 7. Attack i et voldsomt tempo. Kaptein Ernst hardt såret. Vi mister mange skandinaver.

26. 7. Fremdeles på marsj. 4 døgn uten søvn, 3die uten mat, dødstrette.

27. 7. Vi mister bataljonskommissær Ole Karlsen, likeledes Bengt Segerson, kopaniets polit-kom. og en tysk løytnant, dessuten mange av våre folk. 30 prosent døde og sårede, den første, harde motstand.

11. 8. Skriver brev til Fremad og til sårede kamerater på hospitalet. Skal i natt ut på fortificasjonsarbeid.

28. 8. Får to brev hjemmefra, et fra Ingeborg og et fra far. Dagen var rolig, vi fikk bare to "bombas", men dalen ved siden av fikk atskillig.

8. 9. Går til attack kl 4 efterm. Ved avmarsj før attack 6 døde og 6 sårede fra en granat. Denne gang flaks som før.

9. 9. Vi har i dag hatt et uveir av artilleri paa oss. Likeledes flybom og jagere. Kl 7 aften går vi til attack på 3die høide, men blir slått tilbake...

10. 9. Klart måneskinn. Blir bestrøket av maskingevær på tilbakeveien. Kompaniet minker dag for dag, vi er nu bare 36 mann av 90. For å villede fascistene om vår styrke, flytter vi fra posisjon til posisjon og gir så meget fyr vi kan.

Mange har en romantisk oppfatning av de internasjonale brigadene og borgerkrigen i Spania. Dagboknotatene til Juul Pettersen viser at det var langt fra romantisk. Til tross for sovjetrussisk våpenstøtte og internasjonalt engasjement både når det gjaldt pengeinnsamling og frivillige soldater, greide ikke den spanske republikk å stå i mot fascistene. I praksis gjaldt non-intervensjon kun overfor den lovlige, spanske republikk. Francos forbrytere fikk all den støtte de trengte. Hitler-tyskland og Mussolinis Italia brukte spansk jord som prøvefelt for erobringen av tusenårsriket. Også fremmedlegionen ble leid inn til nedslaktingen av Spanias folk.

I september for 60 år siden ble Juul Pettersen meldt savnet ved Ebrofronten, samme sted som Ernest Hemingway da han skrev Klokkene ringer for deg. Juul regnet ikke med å få se Sundløkka igjen da han dro - og fikk rett. Slik delte han skjebne med mange nordmenn, amerikanere, svensker - folk av arbeiderklassen fra hele verden.

Meldingen om at Juul var savnet kom til Sarpsborg og ble møtt med stor sorg. I april 1939 kom bekreftelsen på at Juul var død. Den siste legale 1. maifeiringen på 6 år var sterkt preget av dette. Hovedtalen var tilegnet Juul Pettersen, talerstolen var pyntet med et stort portrett av Juul. Men året etter var de i Sarpsborg.

Svært mange av de nordmennene som overlevde Spania, fortsatte kampen etter 9. april 1940. I de fem åra som nå fulgte mistet NKP og NKU mange medlemmer; skutt i kamp, torturert eller henrettet. Noen spaniaveteraner overlevde også illegaliteten, men ble etter krigen overvåket resten av sitt liv.

Vil du lese mere om den spanske borgerkrigen? Den amerikanske veteranforeningen til Abraham Lincoln-brigaden treffer du her: