Lars Sæther ble født i 1884 i Laksevåg, i et arbeidermiljø sterkt preget av datidens forhold, med voldsomme diskusjoner som hadde sitt grunnlag i ønsket om en bedre fremtid. Hans foreldre drev en kafé som ble et sentrum for de politiske diskusjonene i nærmiljøet. Hans far hadde vært aktiv i den sosialistiske bevegelsen i Bergen i flere år, ledet av Sophus Phil, og var med på å få utgitt den første sosialistiske avisen i Norge: "Folkets Røst".

I 1900 flyttet familien til Kristiania, nå Oslo, hvor han ble læregutt i støperi og metallverksted Polesynski. Senere ble han ansatt på Elektrisk Byrå til pensjonsalder 70 år. Her ble han en aktiv fagforeningsmann og kjempet bl.a. for 1 ferieuke og 8-timersdagen. Dette førte til at han av og til fikk avskjed. Han ble nå sterkt engasjert i den politiske og faglige arbeiderbevegelsen og ble valgt inn i Norsk Jern og Metallarbeiderforbunds Hovedstyre. I denne perioden, rundt første verdenskrig, var det mange streiker som en følge av stor arbeidsledighet og elendighet. Under Jernstreiken i 1924, som varte et halvt år, kom Lars Sæther på nødsarbeid for 1 krone timen på Sjursøya. I en bok han skrev mange år senere står det: "Det fikk oss ikke til noen grunn for å elske det kapitalistiske samfunnssystemet".

I 1913 ble han valgt til viseformann i NKU sammen med den legendariske Kyrre Grepp som formann og Trygve Lie som kasserer. I 1918 ble han gjenvalgt til forbundsstyremøtet og representerte Ungdomsforbundet på blant annet Interskandinaviske kongress i Stockholm. Han deltok på mange turneer og han viste seg som en eminent folketaler. Da han ba om permisjon fra arbeidet for å delta på disse turneene, ble det avslått, men han dro allikevel med visshet om at han ville bli oppsagt når han kom tilbake, et godt eksempel på sammenhengen mellom hans vilje og overbevisning. Under krigen ble han arrestert og satt på Grini i et år som en følge av hans uredde og radikale overbevisning. Han var aktiv på alle områder inntil sin død, i pensjonistforeninger og forskjellige styrer, og døde i en alder av 89 år på Kampen i Oslo, som han hadde flyttet til etter at han kom fra Bergen til Oslo i 1900. Han fikk oppleve å bli hyllet på sine eldre dager for sin innsats opp gjennom livet på 75-årsfesten for bedriftsklubben ved Elektrisk Byrå, og på Kommunistisk Ungdoms (NKUs midlertidige navn på 70-tallet) 70-årsjubileum 1973 sammen med veteranene Pauline Vogt, Johan Ring og Hans Johannesen som var med og stiftet NKU i 1903.

Vi må lære av fortiden og våre røtter, om en tid hvor arbeidsfolk i sin handling og kamp viste solidaritet!