Nazistene klarte aldri å stoppe
den illegale avisa Friheten –
og den har kommet ut regelmessig
i 68 år siden da, som
dagsavis, en kort periode som
månedsavis, nå som ukeavis.
Friheten representerer en
kulturell bredde, og har rike
tradisjoner fra patriotisk kamp
for norsk suverenitet og selvstendighet
mot de nazistiske
okkupantene, i kampen mot
norsk medlemskap i EEC i
1972, mot EU i 1994. i dagens
kamp mot Tjenestedirektivet
og EØS, for en selvstendig
norsk freds- og utenrikspolitikk
uavhengig av USA, EU
og Nato, med tilbaketrekking
av norske styrker fra
Afghanistan og reetablering
av en sterk norsk kystvakt og
forsvar av Norge.
Voktere av såkalt «korrekt
kultur» i Norsk Kulturråd
søker gjennom sitt vedtak
torsdag 26. mars d.å. om å
stanse pressestøtte til avisa
ved å sparke beina økonomisk
under de norske kommunistenes
avis.
Friheten er den eneste kommunistiske
avisa i Norge, den
eneste norske avisa med et
klart alternativ til dagens globale
kriserammede markedsliberalistiske
kapitalisme.
Friheten er et korrektiv til
dagens borgerlige ideologi og
fortvilte borgerlige politiske
løsninger som setter alt inn på
å redde kapitalismen som system,
som gjør storfinansen og
storkapitalen stadig rikere, på
bekostning av arbeiderklassen
som skaper verdiene, og som
blir stadig fattigere i et av verdens
rikeste land.
Selv om avisa Friheten er
liten, gis ut på dugnad og
søkes holdt i skyggen, så forstår
vi at kommunistenes
klare holdninger kan virke
irriterende, endog truende for
borgerlige og sosialdemokratiske
politikere i en kapitalistisk
krise som brer om seg, og
som blir stadig dypere, med
problemer som ikke lar seg
løse av mer EU-tilpasset markedsliberalistisk
politikk. Den
kapitalistiske krisa har satt
hele EU og Euro-samarbeidet
under press.
Friheten har siden vedtak i
Stortinget 1995, mottatt pressestøtte
på linje med andre
småaviser.
Fram til 2007 ble tildelingene
vedtatt av Stortinget ut fra
objektive kriterier om å sikre
mediemangfoldet, under
behandlingen av den såkalte
«ymse-posten» i statsbudsjettet.
Medietilsynet håndterte
ordningen, som i 2007 ble vedtatt
overført til Norsk Kulturråd.
Kulturrådet har i 2 år fulgt
ordningens intensjon om å
bevare mediemangfoldet.
Helt uten offentlig debatt
endrer Norsk Kulturrådet
på egen hånd forutsetningene
for ordningen fullstendig,
og vedtar helt nye retningslinjer
med virkning fra
2009. Støtten skal nå gå til
aviser «med hovedvekt på
kultur- og kommentarstoff og
aviser som er redigert ut fra et
etnisk minoritets-perspektiv,»
og «skjønnsmessige» kvalitetsvurderinger
skal avgjøre
om avisa får støtte.
Nulles den tradisjonsrike
avisa Friheten, så fjernes
Norges eneste kommunistiske
avis, og mediemangfoldet
blir betydelig snevrere!
På lederplass i Klassekampen torsdag 26. mars d.å. hevder Bjørgulf Braanen,
at i en pressestøtteordning
som er etablert for å ivareta
mediemangfoldet, skal ikke
avisene vurderes ut fra politiske
og kulturelle verdier,
men gis støtte ut fra nøytrale
eller rent tekniske kriterier.
Hvis Norsk Kulturrådet
ikke er villige til dette, sier
han, bør Medietilsynet igjen
overta ordningen, og avisene
som Kulturrådet ønsker å
presse ut i kulda deriblant
Friheten, Korsets Seier og
Norge I DAG, må sikres de
samme vilkår som i dag.
Aftenposten kaller på
lederplass lørdag 28. mars
d.å. Kulturrådets avgjørelse
om å frata bl.a. Friheten statsstøtte
for «Maktovergrep»,
og skriver: «Avgjørelsen er
fattet på et grunnlag som sterkt minner om ren synsing. » Når Kulturrådets leder
Vigdis Moe Skarstein hevder
at deres vurderinger ikke har
noe med smak å gjøre, sier Aftenpostens leder: «Selvfølgelig har det med
smak å gjøre, og Kulturrådets smak bærer maktens
umisskjennelige preg. ... I
lengden er det uholdbart at
denne type statsstøtte skal
bygge på så mye synsing som
det vi til nå har fått demonstrert.
Under dekke av tåketale om utøvelse av såkalt «kulturfaglig skjønn» rammes
aviser som fagkomiteen
rett og slett misliker. I sum er resultatet blitt et statlig maktovergrep. »
Vi har registrert at mange
erfarne pressefolk deler både
Klassekampens og
Aftenpostens lederes syn på
regelendringene og vedtakene
i Kulturrådet.
Da må vi klage over vedtaket!
Men under § 6 Klageadgang i de nye retningslinjene
som Kulturrådet nettopp
har vedtatt står det: «Det er
kun anledning til å klage på
saksbehandlingsfeil og ikke
på det faglige skjønn. Norsk
Kulturråd er unntatt fra
klagerett ved kgl.res. av
20.11.87.
Det er ganske spesielt, og
politisk uholdbart at Friheten
blir fratatt sin statsstøtte ut fra
nye og ikke offentlig debatterte
regler, uten at noen, ei heller
vi som blir berørt har hatt
mulighet for å delta i en
debatt om dette, ei heller har
kjent til hvilke vurderinger
som vektlegges, med mulighet
for å vurdere eventuelle
endringer for å falle innenfor
ordningen. Og det er heller
ingen reell klageadgang.
Vi håper den udemokratiske
munnkurven Kulturrådet
ønsker å sette på norske
kommunister skaper reaksjoner
ut over ovennevnte, og at
mange vil støtte de norske
kommunistenes rett til å
beholde pressestøtten til den
tradisjonsrike arbeiderukeavisa
Friheten!
Norges Kommunistiske Parti
Sekretariatet,
nestleder Svend Haakon
Jacobsen.