Lille NKP skremmer vettet av styresmaktene

Kåre Willoch skriver et innlegg i VG mandag 26. november 2007 i forbindelse med overvåkingstjenestens 70 år. Lundkommisjonens innstilling i 1996 anses av Willoch som en trist del av overvåkingstjenestens historie. Han tar for seg AKP (m-l), NKP og Furre-saken og betrakter Lund-kommisjonens innstilling som ”tankeløshet”. Han går lenger og konkluderer med at denne ”tankeløsheten” knekket overvåkingstjenesten for ti år siden. Avslutningsvis håper han at overvåkingstjenesten er gjenreist etter knekket rygg. Vi skal her ta for oss Willochs grunnløse påstander når det gjelder NKP, og knytte denne vedvarende antikommunistiske holdingen til den eksisterende krisen kapitalismen befinner seg i.

Willoch hevder i dette innlegget at Lundkommisjonens bagatellisering av sannsynligheten for at NKP fikk ulovlig støtte fra Sovjetunionen, var naiv og legger til: ”Kommisjonen forstod ikke at selv om man måtte regne med at NKP fikk støtte fra Moskva, ville det være utenrikspolitisk uklokt å drive en etterforskning på dette grunnlag.” Det er meget interessant å se nærmere på dette utsagnet. Det gir grunnlag for nærmere analyser:

For det første er utsagnet basert på ”sannsynlighet”. Det er denne sannsynligheten som er brukt i den grove hetsen mot NKP som har drevet en ufravikelig kamp for arbeiderklassen og sosialismen. Partiet har hele tiden vært revolusjonært, anti-kapitalistisk og anti-fascistisk. På dette grunnlaget er det forståelig at kapitalkreftene driver en intensiv kamp mot NKP. Det faller også naturlig at styresmaktene formidler et enkelt politisk budskap som får mottakerne til å rives med. For i dette enkle budskapet fremsatt av kapitalkreftene, og som er basert på sannsynlighet, ligger motsetningsforholdet. NKP er jo kjent med sin legendariske kamp for frihet. Det er denne sannsynligheten som sår tvil om NKPs frihetspolitikk.

For det andre fortsetter Willoch sine grunnløse påstander der han hevder at NKP ifølge en viss forsker (?) Sven G. Holtsmark, har mottatt betydelig beløp fra Sovjetunionen. Han siterer straffeloven og hevder at NKP opptrådte klart lovstridig. Willoch tar her loven i egne hender og dømmer NKP basert på sannsynligheter. Det er ingen overraskelse at man gjentar et konkret opprivende eksempel som folk gjenkjenner for å oppnå ønsket effekt, for det har tidligere gitt resultater, sett fra styresmaktenes side.

Det vil kanskje virke overraskende for folk flest at Willoch tar fram det gamle skurkebildet i dette innlegget. Dette overrasker overhodet ikke oss kommunister! Willoch har overrasket flere, særlig folk på venstresida, med en del av sine utspill i de senere år. Dette forhold bidrar til forsterket troverdighet, når det gjelder de grunnløse påstandene som gjentas mot NKP. På denne måten sår man tvil om bl.a. den legendariske motstandskampen i krigsårene fra 1940-1945.

Tvil sås også om NKPs stø politiske kurs trass i at organisasjonen er Norges mest forfulgte parti. Willoch forsøker nok en gang med dette utspillet å legitimere den ulovlige overvåkninga, registreringa, trakasseringa, anti-kommunismen/mcCarthyismen, boikotten, hetsen og latterliggjøringa av NKP og dets medlemmer og sympatisører. Vi har på vår side ALDRI sviktet sosialismens idé. Tvert om har partiet støttet samtlige fredsbevegelser i etterkrigstid. Det er ingen tvil om at NKP tilhører en internasjonal bevegelse med flere titals søsterpartier over hele verden. Det skulle bare mangle, da klassekampen er internasjonal. NKP bygger sin partipolitiske teori og praksis på en helhetlig livs- og verdensanskuelse.

NKP er både et verdiparti og et klassekampparti, og arbeider for enhet mellom venstrekreftene. NKP har en stolt historie som forkjemper for fred, frihet, demokrati og selvstyre. Willoch og hans likesinnede har alltid forsøkt å stemple kommunistene som potensielle forrædere basert på løgn og grunnløse hetskampanjer. Det eksisterende system i Norge i dag gjør hva det kan for å holde NKP ute fra media. Det er en velkjent strategi å fortie eller latterliggjøre kommunistene, for systemet tåler ikke sannheter.

Vi tolker Willochs siste utspill som uttrykk for den dyptgående krisen kapitalismen befinner seg i. Kapitalismen tar naturlig nok sine forholdsregler for ikke å fordype denne krisen ytterligere. Det er i denne forbindelse tydelig at undergraving av demokratiet foregår også Norge. Når vi nå påpeker
den grunnlovstridige krigsdeltakelsen, skal det sås tvil om vår troverdighet. Dette vil neppe holde på sikt.

Man skulle tro at det lille NKP, som nærmest oppfattes som ”ikke eksisterende”, ikke skulle utgjøre noen trussel for det eksisterende systemet. Der tar man feil! Vårt ideologiske fundament skremmer vettet av kapitalismen! Sånn skal det være!

Drammen, 27. november 2007

Zafer Gözet
leder