PANAMAPAPIRENE OG SKATTEKONKURRANSE

De siste dagers avsløringer om plassering av kapital i såkalte skatteparadis har frambrakt mye kritikk og sinne. I Norge har politikere bedt om forklaringer fra DNB, og har indignert uttalt at en slik praksis ikke er forenlig med god forretningsskikk. I andre land, som på Island og i Ukraina, har det ført til politikeres avgang.

Det er få, om noen, som har pekt på at fremveksten av såkalte skatteparadis har sin bakgrunn i den såkalte «moderne» kapitalismen. Moderne i denne betydningen er å føre politikken mange tiår tilbake i tid. Vi skal ikke langt tilbake i tid før flytting av kapital over landegrenser var regulert, såkalt kapitalkontroll og etableringskontroll. En politikk med stadig friere markeder har fått økt politisk oppslutning fra begynnelsen av 1970-tallet. Begrunnelsen som er gitt, og gjentatt ved enhver deregulering, er at dette er nødvendig for å styrke næringslivets konkurransekraft. Og ikke minst er det viktig for å styrke produktiviteten, for dermed å sikre velferdsstatene.

Men har politikken med stadig friere markeder ført til økt produktivitet? I årene etter krigen og frem til syttitallet hadde vi en stram styring av næringslivet. Denne perioden var preget av sterk årlig produktivitetsvekst. I Europa lå denne på om lag seks prosent i året, mens den for Norges del lå på om lag fem prosent. Siden begynnelsen av syttitallet har den årlige produktivitetsveksten i Europa, og i Norge for fastlandets del, vært synkende til om lag en prosent årlig produktivitetsvekst. Vi kan slå fast at dagens frie markeder gir betydelig lavere vekst enn da vi hadde streng kontroll! Den samme utviklingen har vi sett med arbeidsløsheten. Fram til syttitallet var arbeidsløsheten lav, om lag en prosent. I takt med stadig friere markeder har vi også fått stadig høyere arbeidsløshet. Arbeidsløsheten i EU har de siste tretti åra vært om lag ti prosent. I Norge har den også vært stigende.

Frie markeder har også gitt oss en skattekonkurranse om å ha det laveste skattenivået. Og vi har fått en fremvekst av såkalte skatteparadis. Nå har vi skatteparadis også i Norge, for rederstanden. Skatten for rederne er så godt som null, altså under en prosent. Argumentet for dette var å få rederne til å flagge hjem igjen.

Politikken med å ha et konkurransedyktig skattenivå, les så lavt som mulig, og en stadig mer «næringsvennlig» politikk har ført til økende forskjeller på folk. Og ikke minst ser vi en utvikling mot nedbygging av velferdsstatene fordi skatteinntektene går ned. Argumenter om at vi har levd over evne, pensjonsytelsene er for høye, pensjonsalderen for lav, sykelønnsordningene for gode, lønnsnivået er for høyt osv. brukes av politikere fra høyresida i hele Europa, inkludert de sosialdemokratiske partiene, for å bygge ned velferdsstatene.  

Selv om skatteparadis er lovlig, så er det ingen tvil om at plassering av kapital her fører til lavere skatteinntekter for mange land. Det er nødvendig, og på tide med en annen politikk!

 

Tekst: Terje Bjørlo, nestleder Norges Kommunistiske Parti i Østfold

Foto: www.flickr.com/imatty35 og www.flickr.com/theweeklybull - CC BY-NC-ND 2.0 og CC BY 2.0

Emneord: søndagsåpent,, skatt, kapitalisme, panamapapirene

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!