SKATT OG ARBEIDSPLASSER

Stortingsrepresentant Ingjerd Schou for Høyre påstår i et leserbrev at «lavere skatt gir flere arbeidsplasser». Dette gjør hun på en lettvint måte uten å vise til konkrete eksempler eller relevant forskning. Hun er raus med å gi Arbeiderpartiet ros for å støtte den blåblå reformen. At Arbeiderpartiet støtter markedsliberal politikk er ingen overraskelse. Det er tross alt mange år siden Arbeiderpartiet var sosialdemokratisk, og enda lengre siden partiet kunne kalles sosialistisk.

Hvilke erfaringer har vi fra vårt eget land når det gjelder skatt, offentlig og privat konsum, arbeidsløshet og den økonomiske utviklingen de siste tiårene? På 1970- og 1980-tallet var den årlige offentlige veksten høyere enn i privat sektor. Tallene for den årlige veksten i offentlig sektor var henholdsvis 5 prosent på 70-tallet og 2,7 prosent på 80-tallet. For privat sektor var tallene henholdsvis 3,7 prosent og 1,8 prosent. Ser vi på arbeidsløsheten var den på 70-tallet 1,7 prosent og 2,7 prosent på 80-tallet. Altså betydelig lavere enn i dag.

Denne utviklingen snudde på nittitallet som et resultat av markedstenkningen, som også infiserte Arbeiderpartiet. Både på 90-tallet og på 2000- tallet har veksten i privat konsum vært høyere, ofte betydelig høyere enn i offentlig konsum. Vi fikk store skattereformer både i 1987 og i 1992. Vi kan konstatere at arbeidsløsheten har steget. På totusentallet har den i snitt vært på 3,6 prosent, og med en markant økning de siste to åra.

Ifølge Ingjerd Schou skal jo skattelettelser, kombinert med konkurranseutsetting og privatisering gi flere arbeidsplasser. Utviklingen viser faktisk det motsatte. Men hvordan er det i praksis med Schous ønske om styrket norsk eierskap?

Regjeringen utarbeidet i 2013/2014 en liste over 9 selskap hvor man foreslo å selge eierandeler. 6 av de 9 selskapene økte sin verdi i 2013. Staten fikk utbetalt 25,7 milliarder kroner i utbytte i 2013 fra disse selskapene, noe som er 4 milliarder kroner mer enn i 2012. Dersom nedsalgsplanene til regjeringen hadde vært gjennomført i 2013, hadde statens utbytte vært om lag 7,5 milliarder kroner lavere i 2013 enn det faktisk ble. Et av selskapene som regjeringen solgte i 2014 var Cermaq, og kjøperen var japanske Mitsubishi Corporation. Var det styrking av norsk eierskap Schou?

På salgslisten plasserte regjeringa også flytoget. Flytoget går med stort overskudd, og tilfører statskassa store summer hvert år i form av utbytte. Salgssummen kan selvsagt investeres i utenlandske bedrifter, men det vil garantert gi langt lavere avkastning til samfunnet. Og en eventuell kjøper vil mest sannsynlig finnes i utlandet. Styrking av norsk eierskap Schou?

At de borgerlige har en katastrofal tro på privat eierskap er ikke en nyhet i 2016. Arcus ble etablert i 1996 for å overta Vinmonopolets produksjon av alkohol. Statens nedsalg i Arcus startet i 2001, og resten av aksjene ble solgt i 2003. Ifølge daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen fra Høyre, ønsket man å sikre en langsiktig eier for Arcus. Slik gikk det ikke. Staten hadde solgt bedriften for 550 millioner kroner. I 2005 ble bedriften videresolgt for 920 millioner kroner. Det hører med til historien at eierne på to år også hadde tatt ut 260 millioner kroner i utbytte. Fortjenesten på to år var altså 630 millioner kroner, hele 80 millioner kroner høyere enn kjøpesummen to år tidligere. Og hvem er den største eieren nå? Det er det svenske investeringsselskapet Ratos AB, som eier 83,5 prosent av aksjene.

Terje Bjørlo, nestleder Norges Kommunistiske Parti i Østfold

Emneord: arbeid , skatt, kapitalisme

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!