Arbeidsprogram

Innledning

Gjennom aviser og fjernsyn blir vi hver dag minnet om all verdens elendighet. For mange fremtrer virkeligheten som kaotisk, uforståelig og skremmende. Med et slikt utgangs- punkt kan det lett oppleves som håpløst og umulig å gjøre noe for å skape en bedre verden. Men egentlig kan problemene i dagens verden inndeles i noen få hovedgrupper. Vi vil hevde at menneskeheten står overfor tre hovedproblemer:

1. Sosial urettferdighet. Millioner av mennesker dør av fattigdom (mangelfull ernæring, dårlig drikkevann, elendige sanitære forhold, manglende helsetilbud etc.) - mens andre fråtser. Også i Norge er gapet mellom de velstående og de fattige enormt - og økende.

2. Miljø-ødeleggelser. Ressurser som ikke kan fornyes, blir brukt i et urovekkende tempo. Luft og vann blir forurenset, jord blir lagt øde. Vi er i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner.

3. Krig og militærvesen. Det raser kriger hele tiden i verden. I krigens fotspor følger ufattelige lidelser. Våpenindustrien tjener på dette. Gigantiske transnasjonale selskaper lever av å produsere våpen. Hvis militærutgiftene hadde blitt brukt til å løse problemene under punkt 1 og 2, ville vi kunnet oppnå store resultater fort.

Norges Kommunistiske Parti mener at disse problemene bare kan løses hvis årsakene til dem bekjempes. Vi er radikale, vi vil gå til "roten". Det er dette som først og fremst skiller oss fra andre partier. Den grunnleggende årsaken til sosial urettferdighet, miljø-ødeleggelser og krig/ militarisme finner vi i det rådende samfunnsystemet: kapitalismen, som har grådigheten, dvs. profittmaksimeringen som sin hoveddrivkraft.

Vi gjør dikteren Nordahl Griegs ord til våre egne: "Edelt er mennesket - jorden er rik. Finnes her nød og sult, skyldes det svik!" Vårt alternativ er et sosialistisk samfunn der folket, ikke kapitalkreftene styrer.

Politikk dreier seg om makt, og hvem som skal bestemme. Norges Kommunistiske Parti vil gjennom oppslutning fra flertallet i befolkningen, i samarbeid med det arbeidende folks organisasjoner, ta makten fra de få som eier og kontrollerer de verdiene som skapes.

Makten må flyttes fra storkapitalen til folkevalgte organ. Den må flyttes fra dem som eier verdiene, til dem som skaper dem. Makten må demokratiseres.

I dag er det ikke slik at våre folkevalgte alene bestemmer utviklingen. Mange av de viktigste beslutningene forgår i lukkete rom uten innsyn: i Esso, IBM, Kværner, RGI-gruppen og andre private virksomheters styrerom. Her tas langt mer vidtrekkende beslutninger enn på Stortinget.

Årsaken til krig finner vi i ønsket om økonomisk, politisk og kulturelt herredømme over andre stater, folkegrupper eller samfunnsklasser, og/eller økonomisk krigføring. Den viktigste drivkraften bak dette er i vår tid den kapitalistiske økonomien, der de flernasjonale selskapene - med støtte fra sine regjeringer - stadig søker kontroll over naturressurser og markeder for å øke sin profitt.

Sammenbruddet i Sovjetunionen og Øst-Europa har forsterket krigsfaren i vår tid. Kapitalismen kan i større grad enn før ta seg til rette. Dette rammer i særlig grad u-landene, men også lønnstakerne i vår del av verden. Uten alternativ blir kapitalismen den eneste muligheten for mange. For mange mennesker i både vår del av verden og i u-landene fører det til en fremtid uten håp. Fremveksten av religøs fundamentalisme, apati, økning av selmord etc. kan forståes i en slik sammenheng.

Sammenbruddet i Sovjetunionen og Øst-Europa skjerper også kampen mellom de tre sentra i den kapitalistiske verdens- økonomien: USA, EU og Japan. Bare i det 20.århundret har kapitalismen drevet menneskeheten ut i to verdenskriger. Disse krigene har krevd nesten 100 millioner menneskeliv og medført enorme lidelser og materielle ødeleggelser. De grunnleggende årsakene til disse imperialistiske krigene har vært og er kapitalens grenseløse profitthunger. Tilbakeslaget for sosialismen, særlig i Øst-Europa, har foran tusenårskiftet økt føren før en mer aggressiv og militaristisk kapitalisme (les mer om dette i Prinsipp-programmet). Kaldkrigsklima, arbeidsledighet og økende klasseforskjeller fremmer fremmedhat. Fremmede mennesker og kulturer blir fort nedvurdert under slike forhold. Dette gir grobunn for rasisme og fremmedfrykt som er gift for samfunnet.

Menneskene må gies livsvilkår som gjør dem i stand til å klare seg selv. Menneskene må ha et arbeid å leve av. Først da kan de delta på like vilkår i samfunnet. Virkelig demokrati forutsetter at retten til arbeid respekteres som grunnleggende menneskerett. Under kapitalismen er det "lønnsomt" med arbeidsledighet fordi prisen på arbeidskraft da går ned.

En særlig utvekst under kapitalismen i dag er finans- kapitalens oppblomstring, uttrykt gjennom spekulanter og børs. Dette kan gjerne kalles det internasjonale kasino- spillet om penger, ressurser og arbeidsplasser. Her omsettes enorme summer uten at noen verdier skapes. Arbeidsplasser og nasjonale økonomier er brikker i dette spillet. Gevinsten håves inn av spekulantene, mens de som skaper verdiene, betaler prisen. Resultatet er bl.a. det Nordahl Greig uttrykte omtrent slik: Griskheten opphøyes til den høyeste dyd. En annen farlig sanfunns- sykdom som sprer seg i vår del av verden, er kameraderiet, privilegieordninger og korrupsjon. Dette er udemokratiske utvekster. Særlig gode betingelser har disse i den private sektor som ikke er underlagt demokratisk kontroll. Men også i den offentlige sektoren ser vi nå disse fenomenene. Dette er en følge av kapitalismens altomfattende utvikling.

Åpenhet, innsynsrett og retten til kritikk er nødvendig næring til demokratiet. Gjennom disse virkemidlene kan den økende korrupsjonskulturen bekjempes.

I dag er dette særlig viktig bl.a. med tanke på miljø og klima her på jorden. En effektiv miljøpolitikk som tar langsiktige og helhetlige hensyn, kan ikke forventes av de store monopolene. I miljøarbeid kreves lengre perspektiv enn mange private foretags levetid. Driv- kraften til momopolene er kampen for å overleve, snever profitt, aksjonærenes utbytte og egen vekst. At bedriftøkonomisk tenkning styrer den politiske utviklingen, innebærer en konstant trussel så vel mot miljøet som mot vårt spredde bosettningsmønster.

Konkurransekravet og markedskreftenes frie spill er egentlig ufornuften satt i system. F.eks. fører Norges topografiske og klimatiske forhold til at det blir mer kostnadskrevende å produsere i landbruk og industri. U-landenes generelle tilbakeliggenhet gjør det umulig å gjøre dem konkurransedyktige. Det internasjonale kapitalistiske systemet dømmer dem til å være evige tapere.

Frisleppet av markedskreftene umuliggjør langsiktige miljøtiltak. Det blokkerer u-landenes utviklingsbehov og fører til forsterket sentralisering i vår del av verden. Dessuten skjerper det motsetningene landene imellom med økende krigsfare som resultat. Vårt alternativ er et sosialistisk samfunn. Felleskapet skal eie de viktigste produksjonsinnretningene, finans- og forsikrings- institusjonene. Disse må drives under folkevalgt demokratisk kontroll og hele tiden med hensyn til arbeid og utdanning og en lønn å leve av. Utvekslingen av varer og tjenester mellom landene må ha en felles utvikling som mål. I dag er drivkraften utplyndring og utbytting som fører til kriger og de store folkevandringer i vår tid. All samfunns- virksomhet må styres med tanke på miljøet og felles fremtid, ikke på maksimal profitt. Vi vil skape menneskenes samfunn, ikke griskhetens.

Vis programmet


Fredspolitikk

For å skape fred må de som har økonomiske interesser av kriger, bekjempes. Fredspolitikk er derfor en kamp imperialismen og rustningsindustrien og en for at konflikter mellom stater og folkegrupper skal løses gjennom forhandlinger basert på gjensidig anerkjennelse av hverandres legitime interesser.

Kampen om ressurser og markeder fører til rivalisering mellom grupper av stater og monopolistiske selskaper, som igjen fører til handelsblokker som EU. Formålet med disse er ikke bare å sikre kontroll over et indre marked, men også å stå sterkere i kaonkurransen om markeder og naturressursene i u-landene. Derfor er kampen mot EU også en viktig del av en aktiv fredspolitikk.



Vi krever derfor at den norske utenriks- og sikkerhets- politikken setter disse sakene på dagsorden:

  • Varig stans av all atomprøvesprengning, ødeleggelse av alle kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen og nedbygging av øvrige våpensystemer.
  • Det må skapes en sterk internasjonal opinion mot de flernasjonale selskapenes utbytting av fattige land og folkegrupper.
  • Det må skapes en ny økonomisk verdensordning basert på likeverdighet mellom stater og folkegrupper og en økologisk forsvarlig utnytting av naturressursene.
  • Kamp mot all rasisme og diskriminering av folkegrupper.
  • Oppløsning av alle militærallianser. Norge må ut av NATO og samarbeidet med Vestunionen må opphøre.
  • Norsk integrasjon i EU-systemet må stanses, spesielt grensekontroll og politisamarbeid under Shengenavtalen.
  • FN må styrkes som forum for fredsarbeid. Utviklingen av FN som en brikke i USAs globale strategi må stoppes.
  • Norsk våpenproduksjon stanses. Ressursene overføres til naturprodusjon i katastrofeområder og reelt fredsarbeid i konfliktområder.

Vis programmet


Helse og sosialpolitikk


Det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid må få en mye større plass, innen helsevesnet og i den samfunnsmessige virksomheten forøvring.

  • Skolehelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten må bevares og bygges videre ut.
  • Vi må få en trafikkplanlegging som setter menneskelivet i sentrum.
  • Vi må kreve en mer aktiv politkk, både nasjonalt og internasjonalt, for å bekjempe forurensing av naturmiljøet.


Helsetjenesten må fortsatt være det offentliges ansvar. Det betyr at finansieringen skal skje over de offentlige budsjettene, og at det offentlige skal stå for driften av alle viktige tjenester.

Tendensen til økt privatisering i helsevesnet må bekjempes fordi dette fører til fordyring av tjenestene, økte egenandeler og skjev geografisk fordeling av tilbudene. Dette vil først og fremst ramme de økonomisk svakeste gruppene og de som bor i distriktene.

Prioritering og organisering av tjenester innen helsevesenet må bygge på systematisk kartlegging av folkets behov.

Helsevesnet må ikke styres av profittinteressene til legemiddelindustrien eller til ulike "trender" innenfor det medisinsk-faglige miljøet.

Det må utdannes flere leger og annet helsepersonell. Staten må styre fordelingen av stillinger utover landet. Særlig gjelder dette ansettelse av spesialister ved sykehusene. Et element i en slik politikk er driftsavtaler for privatpraktiserende spesialister.

Utgifter til lege, medisin, nødvendige hjelpemidler, syketransport og annen behandling skal være gratis. Egenandeler i helsevesenet må fjernes. Det skal ikke betales skatt på sykdom.

NKP støtter en aktiv edruskapspolitikk med vekt på:

  • Opplysningsvirksomhet og holdningsskapenede arbeid.
  • Det må iverksettes andre effektive tiltak som er i tråd med alkoholforksningens resultater.
  • Vi må også skape et samfunn med sosiale vilkår som i minst mulig grad skaper behov for virkelighetsflukt i form av rus.

Vis programmet


Utdanning

Det er statens oppgave å sikre befolkningen kunnskaper og vidreutvikling gjennom læring i barnehage, skole, bedrifter og arbeidsliv for øvrig. Barnehagene, skolene, og foreldrene har i felleskap ansvaret fot oppdragelse, læring og sosial og kulturell utvikling hos de unge.

I dag foregår en privatisering av barnehager, skoler og høyere utdanningsinstiusjoner. Denne privatiseringen undergraver likeverdige skoletilbud over hele landet og den frie og uavhengige forskningen. NKP mener derfor at all opplæring og forskning i utdanningsinstitusjonene skal styres gjennom rammeplaner og finansieres gjennom det offentlige. Samtidig må det gies gode muligheter for profilering og forsøksvirksomhet basert på forskning og utviklingsarbeid innenfor den offentlige utdanningen.

I den videregående skolen må det i større grad legges inn perioder der elevene er ute i arbeidslivet. De yrkesfaglige linjene må få muligheter til å utvikle særskilte program for elever som ikke klarer å fylle de teoretiske planene for fagutdanning.

NKP går inn for å avvike statskirkeordningen. Denne ordningen diskriminerer andre livssyn. Kristendomsfaget i skolen må erstattes med et livssynsfag som baserer seg på generell filosofi og humanistisk etikk.

Det må til en hver tid utdannes nok personale til å dekke behovene for nettverk for de elevene som av ulike grunner har vanskelig for å følge et vanlig skolemønster og krav. Finansieringen av høyere utdanning gjennom studielånsordningen gjør at mange flinke og talentfulle ungdommer velger kortere utdanningsvei enn de egentlig skulle. Ordningen fører også til en skeiv sosial rekruttering til høyere studier.

For å sikre at alle har like muligheter til høyere utdanning, må det innføres en ordning med lønn for studenter. Normalt studieforløp må gi full uttelling. Spesielle presentasjoner innen forskning og utviklings- arbeid må honoreres særakilt. Alle profesjons- utdanninger skal være helhetlige og yrkesrettede.

  • Grunnskolen må fremme kunnskap om ulike livssyn, ideologier og kulturformer, herunder arbeider- bevegelsens kultur. Skolen må fremme allmenn kunnskap om vår historie, herunder arbeiderbevegelsens historie, nasjonalt og internasjonalt. I alle kommuner må det etableres offentlige kulturskoler som er gratis for alle barn. Stipendandelen og læringelønna må heves vesentlig. Valgmuligheten for fullverdig fagutdanning i videregående opplæring må utvides. Studiemulighetene ved universiteter og høgskoler må utvides. Stat og kommune må lagge forholdene bedre til rette for at ungdom kan skape en meningsfull fritid.
  • Utvekslingsprogrammene, særlig mellom Norge og u-land, må styrkes.

Vis programmet


Kulturpolitikk

Kulturlivet i sin bredeste form spiller en viktig rolle i forming av menneskts forhold til seg selv og omgivelsene. Demokratisk kontroll over kulturinstitusjonene er en viktig forutsetning for å kunne forhindre forflatning av folkeopplysningen og for å kunne forankre virksomheten til lokal og nasjonal kulturarv.

Kulturvirksomheten må brukes til å bygge bro over generasjoner og ulike kulturer som lever i lag. Det er derfor nødvendig at det offentlige tar et større ansvar for å legge til rette for et allment og folkelig kulturliv i kommunene.

En stadig viktigere del av kulturlivet er idretten. I dag eksisterer det er kalrt skille mellom eliteidretten som kapitalen i økende grad kontrollerer og styrer, og den øvrige idretten. NKP ønsker å svekke kapitalens grep om idretten. Vi ønsker å styrke den brede masseidretten og bedriftsidretten.

NKP går inn for:

  • tiltak som sikrer muligheten til å delta i et rikt og allsidig kulturliv uansett etnisk og geografisk tilhørlighet. å styrke landsomfattende kulturtiltak som Rikskonsertene, Riksteateret, Riksgalleriet, Statens Filmsenter o.a. å styrke de frivillige organisasjonenes eksistensgrunnlag.
  • å styrke kulturfagene i vidregående opplæring.

NKP går også inn for en egen kulturlov som sikrer:

  • kommunale/regionale kulturbygg. kommunale/regionale utøvende stillinger innen teater, musikk, idrett og billedkunst.
  • en videreutvikling og styrkning av de kommunale bibliotekene og museene.

Vis programmet


Minoritets- og innvandringspolitkk


Samene

Samene er urbefolkningen i Norge og derfor i en særstilling som etnisk minoritet. Norge må i spørsmålet om retten til land og vann følge opp sin ratifikasjon av ILO (Den internasjonale arbeids- organisasjonen) sin konvensjon nr. 169.

Den samiske befolkningen må sikres reelle språklige og kulturelle rettigheter som formelt er slått fast i Grunnlovens § 110A og Sameloven.

Sametinget må få vetorett mot større inngrep i det samiske kjerneområdet. (kfr. ILO-konvesjon). Reindrifts- forvaltningen må i likhet med SUR (samisk utdanningsråd) og SUF (samisk utviklingsfond) legges under Sametinget, som gis beslutningsmyndighet.

Kvænene

De som ønsker det, må få opplæring i finsk i grunnskolen slik at den kvænske kulturarven kan vidreføres i kvænske boområder. Vi støtter opprettelsen av et kvænsk utdanningsråd.

Asylsøkere og innvandrere

Som et av verdens rikeste land kan Norge ta imot langt flere flykninger. Norsk asyl- og innvandringspolitikk må derfor liberaliseres i retning FNs krav til oss. Retten til språk- og kulturopplæring må lovfestes for innvandrere og sikres alle gjennom større ressurser til skoleverket. Skoleverket må legge langt større vekt på å formidle kunnskaper om andre kulturer og folkeslag. Det må settes i verk tiltak for å fjerne den diskriminering mange innvandrere utsettes for på bolig- og arbeidsmarkedet. Lovverket må forsterkes og brukes i langt større grad for å slå ned på alle former for rasisme.

Vis programmet


Barne- og ungdomspolitikk

Alle barn har rett til trygge og gode oppvekstvilkår. Det er derfor viktig at barnefamilier gis muligheter til å ivareta denne oppgaven, og at de får nødvendig støtte til dette. Dette omfatter bl.a. barnehagetilbud, trafikksikringstiltak, hjelp i krisesituasjoner og gode helsetjenster for barn.



Samfunnet skal legge til rett for at ungdommen kan få et meningsfylt liv. Det viktigste er å gi all ungdom en yrkesutdanning og sikkerhet for et arbeid som er meningsfylt og gir nødvendig økonomisk trygghet. Dernest må det bli mulig for alle å skaffe seg en rimelig bolig.

Samfunnet må aktivt bekjmpe alle former for rusmisbruk og rekruttering til slike miljøer blandt barn og ungdom. Vi går inn for en barne- og ungdomspolitikk som bygger på følgende strategier:

  • Barn og barnefamilier skal ha rett til hjelp fra det offentlige i krisesituasjoner. Fortsatt kamp mot illegal omsetning og bruk av narkotika. Streng grensekontroll. Støtte initiativ til rusfrie kulturaktiviteter for ungdom.
  • Gi all ungdom under utdanning rett til sommerjobb.

Vis programmet


Kvinnepolitikk/Likestilling

Kvinnekampen og arbeiderbevegelsens kamp har forbedret kvinnenes stilling i Norge. Dette har både historiske og samfunnsmessige årsaker. Historisk har kvinnenes stilling alltid vært sterk i Norge sammenligent med andre land.

Reell likestilling innebærer retten og plikten til å delta i samfunnet på alle felt og nivåer. For at det skal kunne oppnåes, må forholdene legges til rette for det.

Forutsetningen for reel likestilling er økonomisk og juridisk likestilling. Det er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Likestilling dreier seg også om kvinneundertrykkende holdninger og ideologi. Slike holdninger har kirken særlig tidligere vært eksponent for. I dag er massemedia viktige talerør for storkapitalen som trenger kvinnene som fleksibel arbeidskraftreserve, dvs. en arbeidskraft som kan trekkes ut og inn av arbeidslivet ettersom konjunkturene svinger.

NKP er imot de reklameskapte skjønnhetsidealene og pornoindustriens profittbaserte, kvinnefiendtlige virksomhet. Viktige likestillingskrav for NKP er:

  • Full barnehagedekning og gratis barnehage for alle. Omsorgspermisjon med full lønn etter fødsel i 2 år. Rett til lønnet arbeid for alle.
  • Kortere opptjeningstid og lavere inntektsterskel for full pensjon.

Vis programmet


Landbruket

Landbrukets hovedoppgaver er:

1. Å produsere mat av høy helsemessig kvalitet for befolkningen.
2. Å utnytte de naturgitte ressursene landet disponerer uten å ødelegge naturmiljøet.
3. Å sikre distriktenes befolkningsgrunnlag.


Det isolerte lønnsomhetskravet må vike for disse overordnete kravene.

Vårt eget landbruk er sentralt i matforsyningen, sysselsetningen og bevaringen av kulturlandskapet. Vi har klare fortrinn for produksjon av god og sunn mat på eget dyrkningsland og med egne husdyrsbesetninger.

Landbruket har trekk som ikke er bærekraftige. Overmekanisering og kapitalisering har ført til at landbruksøkonomien i dag ikke er sunn. Landbrukskapitalen er drivkraften bak sentraliseringen. Den fører til unødig lange transportavstander og fjerner arbeidsplasser i distriktene.



NKP mener at overføringer til landbruket ennå er nødvendige for å sikre levekårene på landsbygda, opprettholde bosettingen og bevare produksjonsgrunnlaget for fremtiden. Støtten må sterkere rettes mot jordbruk i fjell- og kystområder.

NKP vil motarbeide kapitalisering og presstendenser i norsk landbruk, fremme landbrukssamvirket og stimulere kombinasjonsbruk der også gårdsskogen drives på en miljøvennlig måte.

Lønnsomheten til norsk landbruk bygger i stor grad på kraftfôr, med importert korn fra utlandet som burde ha vært brukt som menneskeføde. Dette er et usunt og lite bærekraftig trekk ved norsk landbruksøkonomi.

Opphoping av tungmetaller og andre kjenikalirester på grunn av intens og langvarig kunstgjødsling er et annet problem i landbruket.

NKP krever norsk veto mot EØS-direktiver som tvinger på oss dårligere matkvalitet, større kjemisk belastnig og fremtidig helserisiko. Norge må avvise genmodifiserte produkter, fordi manipulerte arveanlegg kan spre seg til andre organismer og forårsake nye former for resistens. Myndighetene må holde på det nasjonale veterinære regelverk for import av levende dyr og matvarer.

Vis programmet


Reindrift

Reindriftsnæringen har de siste tiår vært i krise på grunn av uegnete virkemidler fra landbruksmyndighetenes side, i en svært sårbar næring der naturen selv setter klare grenser for driften.

NKPs første krav er at Sametinget må få hånd om de videre retningslinjer for reindriften. Videre påpeker vi:

  • Det må være et bestemt tak, f.eks. 400 dyr pr. driftsenhet. Gifte og samboende kvinner må også få rett til å ha egen, selvstendig driftsenhet. Den miljøslitende motorbruken i reindriften må begrenses. Reingjerdene fører til terrengslitasje og må nedbygges. Statstilskott til bygging av gjerder må overføres til gjeting, noe som også fører til kompetanse i reindrift.
  • Ødeleggelsene på grunn av kjøring i utmark må repareres, og terrengtrafikken må opphøre.

Vis programmet


Fiskeri og havbruk

NKPs fiskeripolitikk bygger på tre hjørnesteiner:

1. Vern om ressursene i økologisk forstand.
2. Vern om hovedtrekkene i bosettingsstrukturen, motvirking av sentralisering.
3. Folkets rett til ressursene.



Av dette følger at

  • NKP vil ha en sterkere samfunnsmessig styring av fiskerinæringa. Konsesjoner skal bare gies aktive fiskere eller (ikke børsnoterte) lokale eller regionale rederier. NKP er imot omsettelige fiskekvoter. Ressursene må ikke bli en handelsvare på børsen, som muliggjør oppkjøp fra utenlandsk kapital. Vi er imot at fabrikkskip med ombordproduksjon skal rive grunnlaget vekk for kystbefolkningen og eksportere viktige arbeidsplasser og verdiskapning til utlandet. NKP ønsker en sterk nedbygging av trål- og ringnot- flåten og en sterkere satsing på en differensiert kystflåte. Midlene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) må primært benyttes til en utbygging av denne kystflåten, og ikke til subsidiering av den multinasjonale stokapitalen, gjennom f.eks. RGI-gruppen. For å sikre kystfolkets kontroll over verdiene i fiskerinæringa anbefaler NKP at det dannes samvirke- selskap (kooperativer) i fiskeindustrien og i omsetnings- leddet. NKP vil styrke råfiskloven som en garanti for fiskernes inntekter i forhold til oppkjøperne. Oppdrettsnæringen må styrkes, og konsesjonene forbeholdes lokalbefolkningen. Det må forhindres at næringa blir ny tumleplass for storkapitalen.
  • Tilførsel av næringsstoffer til indre farvann (gjødsling av fjorder) er et inngrep vi ikke kjenner konsekvensene av, og må derfor stoppes.

Vis programmet


Energi og industri


Energ i er en særegen ressurs som er nøkkelen til all sanfunnsmessing virksomhet. Det er derfor særlig grunn til offentlig eierskap, styring og kontroll av energi- forsyningen. Den nåværende energilov med frislepp og deregulering innebærer at kapitalkreftene etterhvert vil overta kontrollen over energiproduksjonen.

Utvinning av energi er et område der Norge har store og til dels varige fortrinn i form av vannkraft, mnes våre gigantiske olje- og gassressurser med dagens utvinning har sterk begrenset varighet.

Strømforsyning

NKP krever offentlig eie av all produksjon og distribusjon av energi. Statkraft, Statnett, fylkeskommunale og kommunale energiverk må stå for dette slik at det sikres nok kraft til husholdninger, industri og handel i Norge. Slik vil vi motvirke dagens tendens til å gjøre strømforsyningen til et nytt objekt for økonomisk spekulasjon.

  • Småkraftverk må settes i drift der forholdene ligger til rette. Vind- og bølgekraft må fremmes med tanke på mangel på fossilt brensel i neste århundre. Energiøkonomisering må gjennomføres ved hjelp av modrene reguleringsteknikk, også i boligene. Samtidig må folk gjøres bevisst på å ungå sløsing. Det må øyeblikkelig etableres kontroll med stømprisene. Omdanningene av energiverk til aksjeselskaper må stoppes. Salg av aksjer i kommunale og fylkeskommunale energiverk må stoppes.
  • Vi må få ny energilov.


Olje- og gassutvinning

Utvinningstakten av olje og gass på nosk sokkel må reduseres, med tanke på utslipp av klimagasser og ressursene til kommende generasjoner.

  • Utvinning i Barentshavet er ikke tilrådelig, da det ikke finnes teknologi for å mestre ukontrollerte utslipp.


Industristruktur

Vi må modernisere eller legge ned gammel forurensende industri. Nye anlegg må det stilles klare miljøkrav til.

  • Enklere lavteknologisk industri kan bevares der den trengs for bosettingen. I alle fall må billig kraft være et konkurranse- fortrinn for vår nasjonale industri og ikke eksporteres etter kortsiktige markedsbehov. Ny industri tildeles billig kraft i de første etableringsår. Særlig må billig kraft bli tilgjengelig for fiskefordelingsindustrien i Kyst-Norge.

Vis programmet


Samferdsel/Transport/Kommunikasjon


Grunnleggende behov gjør det viktig å knytte mennesker sammen. Men måten dette skjer på er ikke uvesentlig. Av miljø- og trafikksikkerhetsmessige grunner kan derfor ikke markedskreftene styre samferdselspolitikken. Spesielt i de store byene må kollektivtrafikken utbygges slik at privatbilismen reduseres drastisk.

Av den samme grunn må godstrafikken, som nå i økende grad går på trailer og vogntog, avgiftstbelastes, slik at langtransportert gods i større grad overføres til jernbane og sjøen.

NKP vil:

  • Tilrettelegging og styring for å få et lettvint og effektivt trailer- og containermottak ved godsknutepunkter i jernbanenettet og i våre havner. NSB-Gods må gjennom politisk styring og nødvendige bevilgninger gjøres i stand til å transportere trailere og containere fra ett knutepunkt til ett annet. Dette vil spare miljøet og arbeidskraften for unødig slitasje. Sjøtransporten må gjennom offentlige tilskuddsordninger, også til nye havneanlegg, oppgraderes slik at den kan betjene industri, næringsliv og bosettning langs Kyst-Norge. Nord-Norgebanen settes på ny dagsorden for å sikre landsdelen et nødvendig jernbanetilbud slik at næringslivet og bosettningen får ny vekst og utvikling.
  • En forlengelse av jernbanen fra Åndalsnes må også vurderes.

Vis programmet


Norge og den imperialistiske verdensøkonomien


Kapitalismen gjennomgår to hovedstadier i sin utvikling:

1) den frie konkurransen og
2) monopolkapitalismens - imperialismens.


Monopolenes og statens makt vokser sammen. Monopolene bruker staten for å berike seg og for å overleve. I vår tid er de transnasjonale selskapene den drivende kraften i opprettelsen av økonomiske, politiske og militære blokkdannelser. De trenger gjennom alle barrierer.

Disse selskapene kontrollerer de viktigste basisproduktene i u-landene. Mange av u-landene er av denne grunn brakt på randen av katastrofe. Disse problemene kan bare løses gjennom en ny økonomisk verdensorden.

U-landene står derfor i et motsetningsforhold til de trans- nasjonale selskapenes intrenasjonale dominans og utbytting. Vi ser at norske storkonserner er aktivt med i den moderne imperialismens økonomiske ekspansjon og deling av verden mellom seg, særlig i Asia.

  • NKP aviser norsk eie av industri i land som har et eget utviklingsbehov og vil utvikle er egen nasjonaløkonomi i folkets interesse.
  • Tilsvarende krever vi forbud mot utflagging og oppkjøp av norsk industri fra utenlandske kapitalinteresser.
  • Konsesjonslovene må også kunne nyttes for å dirigere Statoils og Hydros investeringer tilnyetablering i Norge, i stedet for i utlandet.
  • NKP støtter u-landskravet om en ny økonomisk og mer rettferdig verdensorden.

Vis programmet


NKP og de demokratiske massebevegelsene


Norges Kommunistiske Parti er historisk sprunget ut av arbeiderbevegelsen i Norge. Fortsatt er fagbevegelsen, med LO i spissen, den største og viktigste organiserende kraft for arbeidsfolks interesser i Norge.

Vi vil medvirke til enhet blandt de fagorganiserte og motsetter oss partimonopol i organisasjonsleddene, lokalt og sentralt.

Innenfor fagbevegelsen vil vi i dag spseielt legge vekt på:

Sysselsetning

  • Grunnlovens § 110 gir myndinghetene ansvar for full sysselsetning.
  • Arbeid til alle er fortsatt jobb nr.1.


Innflytelse

  • Vi forsvarer medbestemmelse i bedriftene og krever økonomisk demokrati, overskuddskdeling og dessuten avtalefestet vidreutdanning/kvalifisering svarende til 10% av arbeidstiden. Lokale lønnsavtaler må bygge på verdiskapning og produktivitet. Individuelle avtaler og tillegg gagner ikke den faglige solidariteten. De bidrar til ulikhet og splitter kolleger, fordi de har preg av "trynetillegg". Fortsatt fremdrift av likelønn forutsetter sentrale tariff- avtaler. Forsvar landsomfattende og forbundsvise tariffoppgjør!
  • Arbeidsmiljøloven må forsvares mot uthuling, ikke minst bestemmelsene om hvile og fritid i §51.


En arbeidslønn å leve av!

  • Ingen må lønnsmessig ligge lavere enn 85% av gjennomsnittet i industrien. Boutgifter inkludret avdrag, må være sosialt forsvarlig og ikke over 20% av inntekten. Deltidsarbeidende må sikres trygderettigheter. Staten og kommunene må gå forann i likelønnsarbeidet. For søksordninger for seks timers arbeidsdag med full lønns- kompensasjon må komme i gang.
  • Pensjonsalder 60 år.


Solidaritet

  • Forsvaret av retten til fagorganiserte er sentralt i kommunistenes arbeid for menneskerettighetene. Fagbevegelsen står for internasjonal solidaritet. Forfølgelse av fagorganiserte, som er svært utbredt i alle deler av verden, må tas opp av Norge i internasjonale fora.
  • Kampen mot barnearbeid må føres videre internasjonalt.


De andre massebevegelsene

I NKPs prinsipp-program av 1995 (s.28-29) sier vi at "monopol- kapitalens snevre klasseinteresser kommer i konflikt med flere og flere lag og grupper også utenfor arbeiderklassen". Den økonomiske og politiske maktkonsentrasjonen på monopolborgerskapets hender og alle nye, skarpe motsetninger i kapitalismen skaper muligheter for en bred folkeallianse. EU-kampene i 70- og 90-årene viser oss dette som består av ulike sosiale og politiske grupper, er objektivt rettet mot monopolkapitalen og reaksjonen.

Av de demokratiske massebevegelsene i Norge er fredsbevegelsen fortsatt meget viktig. Den er forsatt spaltet i en rekke organisasjoner, men det utvikles et økende samarbeid. Kampen mot atomkrigtrusselen må ikke svekkes. Tvert om må den forene de organiserte fredskreftene og samle større grupper til felles innsats.

Kommunistene går inn i disse bevegelsene for å styrke enheten i bevegelsene på deres eget grunnlag, aktiviserer dem og bygger dem ut i effektive kamporganisasjoner på ulike områder. Dette skjer i full respekt for deres spesielle karakter og oppgaver, samtidig som vi arbeider for at deres aktivitet skal sees i en større demokratisk, samfunnsmessig sammenheng.

Vis programmet


Sluttord


NKPs arbeidsprogram av 1997 må leses og brukes sammen med vårt prinsipp-program. Disse programmene er ikke fullendte og perfekte. På noen områder er de mangelfulle og kanskje til og med foreldete. Dette er ikke til å unngå. Virkeligheten rundt oss forandrer seg.

Likevel: Så lenge det finnes undertrykkere og undertrykte, så lenge kapitalismen eksisterer, er det en del gamle og grunnleggende sannheter som beholder sin vitalitet. Vårt mål er at programmene våre skal inspirere deg til å ta aktivt del i klassekampen, freds- og miljøarbeidet. Vi håper også at du vil få insprasjon til å bli en medkjemper i vårt kommunistiske parti.

For at NKP skal vinne fram med sine synspunkter i norsk politikk trenger partiet økt oppslutning. Vi håper på nettopp DIN medvirkning.


Vis programmet

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!