Stopp NATO-angrepene før det er for seint

Skrevet . Publisert i 1999

NATOs bombeangrep mot Jugoslavia med norsk deltakelse er en forbrytelse mot folkeretten. Offisielt begrunnes terroren fra USA, NATO og Norge (!) med humanisme. Nå er det generalene i USA og gamle koloniland som setter dagsorden. FN er satt på gangen.

Bombingen blir særlig ynkelig og hyklerisk fordi en "konsekvent humanitær bombing" i så fall måtte ha hatt en annen prioriteringsliste. Hvorfor ikke bombe Tyrkia for å få slutt på massakrene i Kurdistan ? Og hva med massakrene i Vietnam (USA), i Øst-Timor (Indonesia), i Libanon (Israel) eller i Kambodsja? Den offisielle begrunnelsen for bombing stemmer rett og slett ikke overens med fakta.

Under en krig er det vanskelig å trenge gjennom propagandaen. Svartmaling av serberne og deres parlamentarisk valgte leder, Milosovics, gjentas og gjentas som selve årsaken til det som skjer. Under akkompagnement av goebbelsk retorikk har Norges regjering og Stortingsflertallet med Erik Solheim på slep kastet det norske folk inn en angrepskrig mot Jugoslavia. Den må stoppes før det er for seint. Et bidrag til en fredelig snuoperasjon er å få frem alle fakta.

Gjennom år har stormaktenes spill for å destabilisere og ødelegge den jugoslaviske føderasjonen fulgt et bestemt mønster. NATO har drevet psykologisk krigsforberedelse i lang tid. Den har skjult sannheten om de gamle imperiemaktenes eget renkespill. I denne sammeheng trengs nå full belysning av det stortyske spillet i EU på begynnelsen av 90-tallet, som førte fram til den ensidige anerkjennelsen av Kroatia, nærmest i helt i tråd med de gamle sporene fra Hitlertiden.

Denne politikken ble presset gjennom i EUs organer. Parallelt drøftet FN en konvensjon som ville tillate regioner med et annet etnisk flertall enn flertallet i en stat retten til å bryte ut (jfr. samenes stilling i Norge). Hadde denne blitt brukt på Jugoslavia før krigshandlingene begynte mellom Kroatia og Føderasjonen Jugoslavia på begynnelsen av 90-tallet, ville enhver jugoslavisk region etter visse regler kunne ha valgt statstilknytning utfra flertallsvedtak. Da kunne krigen ha vært unngått.

Videre krever vi at opplysningene om massakrer og etnisk rensing blir mer balanserte. At serberne faktisk utgjør den største gruppen av "etnisk rensete" flyktninger på Balkan er f.eks. en opplysning som kan bidra til mer objektivitet. Det vil også være fredsskapende om en istedet for ensidig fordømming av serbere inntar en posisjon for konsekvent likebehandling av alle minoriteter på Balkan som er ofre for oppsplittingskrigene.

Angrepet på Jugoslavia kommer i dragsuget av sterke, globale kapitalistiske krisetrekk. Historien er slett ikke over, som noen hevdet, da sosialismen brøt sammen som globalt system først på 90-tallet. Det ble ingen evig kapitalistisk fred. Politikken og økonomien er derimot blitt mer turbulent, såvel i kapitalens sentre som i periferien. Bombingen av Irak og Jugoslavia viser med all sin gru at kapitalmaktene bruker krigen til å fremme sine interesser.

Den høyteknologiske terrorbombingen er bra for krigsindustrien og dens profittjag, og trolig kan vi vente oss kortsiktig oppgang på børsene nå. Men den er - nå som før - dødelig for sivilbefolkningen, enten de er kristne, muslimer eller humanistiske fritenkere.

Norges Kommunistiske Parti vil minne om de spesielle båndene som ble knyttet mellom Norge og Jugoslavia under kampen mot de fascistiske okkupantene under 2. verdenskrig.

Den pågående bombingen er en brutal og skremmende realitet. Men dersom ikke skadevirkningene skal bli uoverskuelige, må bombingen stoppes og reelle forhandlinger startes nå. Løsning av de etniske konfliktene i ex-Jugoslavia og den nåværende jugoslaviske føderasjon må ta utgangspunkt i visse etiske prinsipper for konfliktløsing. Det som til nå har skjedd må ha lært oss at likeverd og tillit mellom forhandlere utvikles ikke gjennom trusler om bombing eller som nå ved, at vi bomber den ene parten under dekke av humanisme.

NKPs sentralstyre, 28/3-1999
Per Lothar Lindtner

Utskrift