NKP fortsatt et politisk alternativ

Skrevet . Publisert i 1999

Aftenposten har 1/9-99 et oppslag om at Norges Kommunistiske Parti (NKP) skal har mottatt pengestøtte fra "Moskva", bl.a i perioden - 1978 -1990. Meldingen skriver seg fra Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier.


Vi i NKPs nåværende ledelse har innehatt våre verv etter den aktuelle tidsperioden. Vi har heller ikke konkret kjennskap til de påståtte transaksjonene. I Aftenpostens oppslag heter det for øvrig at "bare en svært begrenset krets" skulle har vært involvert. Men under enhver omstendighet finner vi dette oppslaget høyst urimelig. Som aktive NKP- medlemmer har vi aldri sett noe til disse midlene, og alle med et minimum av kjennskap til NKP-miljøet vet at partiøkonomien var ytterst anstrengt i den omtalte perioden. De små utgiftene og den enkle standarden på våre lokaler osv. var alltid basert på bidrag og stor dugnadsinnsats fra partimedlemmer og sympatisører. Hvor Holtsmarks pengebeløp har tatt veien vet vi ikke. Det er heller ingen identitet mellom "pengebevilgninger" og mottak penger. Mon tro Institutt for forsvarsstudier er spesielt troverdig som informasjonskilde i denne politiske sammenheng? Vi konstaterer at Holtsmarks rapport også inneholder kritikk av Lund-kommisjonen. Dette styrker mistanken om at han har bestemte politiske ærend.


For øvrig er påstanden ikke av ny dato. Sist dukket de opp i VG midt under Lund-kommisjonens avsløringer og høringer i 1996/97. (En observant tilskuer la kanskje merke til at heller ikke Lund-kommisjonen gikk forsvarets etterretning og stay-behind skikkelig på klingen.)


Denne gangen faller oppslaget i tid sammen med forestående lokalvalg, der NKP stiller liste i over halvparten av fylkene og er aktive i skoledebattene. De sentrale mediene forsøker riktignok nærmest konsekvent å tie våre kandidater og våre politiske alternativer. Aftenposten velger tydeligvis å servere kaldkrigsvinkling av NKP, i stedet for en noenlunde objektiv omtale av partiets aktuelle politikk på ulike saksområder, nasjonalt som internasjonalt. Da er vel motivet - nå som før - å svekke monopolkapitalens farligste potensielle motstandere.


Vi nekter selvsagt ikke for å ha deltatt i internasjonalt samarbeid over landegrensene med søsterparti og solidaritetsbevegelser. Og internasjonalismen må fortsette. I denne sammenhengen er det betimelig å påpeke at hjelp og støtte har blitt utvekslet begge veier. F.eks har NKP ytt hjelp til Cuba i samband med arbeiderbrigader. Vi nevner i fleng også støtten til Namibia, Chile, Palestina, Vietnam, Kampuchea, Nicaragua, Korea (Røde Kors), Sør-Afrika, Øst-Timor, kvinne, freds og miljøbevegelser m.m.


Dersom Holtsmarks utspill hadde vært et ledd i et generelt oppgjør med finansieringen av partipolitisk arbeid og annen organisasjonsvirksomhet, ville vi ha sett det som et positivt bidrag til en viktig debatt. F.eks vet vi at AUF mottok økonomisk støtte fra USAs CIA. Vi vet at de borgerlige partier mottar veldige beløp fra det private næringsliv. Men Holtsmark brukes tydeligvis i et spesielt øyemed.


Vi er stolte av partiets ærerike historie, og vi fortsetter å kjempe for fred, demokrati og sosialisme. At enkelte medier foretrekker å vandre videre i den kalde krigs spor leder oss til følgende spørsmål: Er det fortsatt slik at den herskende klasse frykter det "kommunistiske spøkelse"?


NKPs sentralstyre 1/9-99.
Kjell Underlid og Per Lothar Lindtner

Utskrift