1999

Stopp NATO-angrepene før det er for seint

NATOs bombeangrep mot Jugoslavia med norsk deltakelse er en forbrytelse mot folkeretten. Offisielt begrunnes terroren fra USA, NATO og Norge (!) med humanisme. Nå er det generalene i USA og gamle koloniland som setter dagsorden. FN er satt på gangen.

Bombingen blir særlig ynkelig og hyklerisk fordi en "konsekvent humanitær bombing" i så fall måtte ha hatt en annen prioriteringsliste. Hvorfor ikke bombe Tyrkia for å få slutt på massakrene i Kurdistan ? Og hva med massakrene i Vietnam (USA), i Øst-Timor (Indonesia), i Libanon (Israel) eller i Kambodsja? Den offisielle begrunnelsen for bombing stemmer rett og slett ikke overens med fakta.

Under en krig er det vanskelig å trenge gjennom propagandaen. Svartmaling av serberne og deres parlamentarisk valgte leder, Milosovics, gjentas og gjentas som selve årsaken til det som skjer. Under akkompagnement av goebbelsk retorikk har Norges regjering og Stortingsflertallet med Erik Solheim på slep kastet det norske folk inn en angrepskrig mot Jugoslavia. Den må stoppes før det er for seint. Et bidrag til en fredelig snuoperasjon er å få frem alle fakta.

Gjennom år har stormaktenes spill for å destabilisere og ødelegge den jugoslaviske føderasjonen fulgt et bestemt mønster. NATO har drevet psykologisk krigsforberedelse i lang tid. Den har skjult sannheten om de gamle imperiemaktenes eget renkespill. I denne sammeheng trengs nå full belysning av det stortyske spillet i EU på begynnelsen av 90-tallet, som førte fram til den ensidige anerkjennelsen av Kroatia, nærmest i helt i tråd med de gamle sporene fra Hitlertiden.

Denne politikken ble presset gjennom i EUs organer. Parallelt drøftet FN en konvensjon som ville tillate regioner med et annet etnisk flertall enn flertallet i en stat retten til å bryte ut (jfr. samenes stilling i Norge). Hadde denne blitt brukt på Jugoslavia før krigshandlingene begynte mellom Kroatia og Føderasjonen Jugoslavia på begynnelsen av 90-tallet, ville enhver jugoslavisk region etter visse regler kunne ha valgt statstilknytning utfra flertallsvedtak. Da kunne krigen ha vært unngått.

Videre krever vi at opplysningene om massakrer og etnisk rensing blir mer balanserte. At serberne faktisk utgjør den største gruppen av "etnisk rensete" flyktninger på Balkan er f.eks. en opplysning som kan bidra til mer objektivitet. Det vil også være fredsskapende om en istedet for ensidig fordømming av serbere inntar en posisjon for konsekvent likebehandling av alle minoriteter på Balkan som er ofre for oppsplittingskrigene.

Angrepet på Jugoslavia kommer i dragsuget av sterke, globale kapitalistiske krisetrekk. Historien er slett ikke over, som noen hevdet, da sosialismen brøt sammen som globalt system først på 90-tallet. Det ble ingen evig kapitalistisk fred. Politikken og økonomien er derimot blitt mer turbulent, såvel i kapitalens sentre som i periferien. Bombingen av Irak og Jugoslavia viser med all sin gru at kapitalmaktene bruker krigen til å fremme sine interesser.

Den høyteknologiske terrorbombingen er bra for krigsindustrien og dens profittjag, og trolig kan vi vente oss kortsiktig oppgang på børsene nå. Men den er - nå som før - dødelig for sivilbefolkningen, enten de er kristne, muslimer eller humanistiske fritenkere.

Norges Kommunistiske Parti vil minne om de spesielle båndene som ble knyttet mellom Norge og Jugoslavia under kampen mot de fascistiske okkupantene under 2. verdenskrig.

Den pågående bombingen er en brutal og skremmende realitet. Men dersom ikke skadevirkningene skal bli uoverskuelige, må bombingen stoppes og reelle forhandlinger startes nå. Løsning av de etniske konfliktene i ex-Jugoslavia og den nåværende jugoslaviske føderasjon må ta utgangspunkt i visse etiske prinsipper for konfliktløsing. Det som til nå har skjedd må ha lært oss at likeverd og tillit mellom forhandlere utvikles ikke gjennom trusler om bombing eller som nå ved, at vi bomber den ene parten under dekke av humanisme.

NKPs sentralstyre, 28/3-1999
Per Lothar Lindtner

Utskrift E-post

Sov godt, Norge!

Den 24. mars startet Norge krig mot et vennligsinnet land. Menneskene i landet hadde ikke gjort oss noe. Begrunnelsen er at vi ikke likte innenrikspolitikken deres.

Bløff og bedrag! Tyrkia, Europas torturkammer og vår nære Nato-allierte, skulle da ha vært bombet for 20 år siden, men de deltar med egne bombefly i denne uerklærte krigen.

Når folk begynner å bløffe har de ikke rent mel i posen.

Verdensopinionen ville det, sier utenriksministeren som et innlært Clinton-ekko.

For et ynkelig utsagn! Kina, India og Russland fordømmer det som nå skjer. Her bor store deler av verdensopinionen. Sannheten er: Nato-lederne ville det, men de prøver å dekke seg bak fine ord.

"Fredskapende operasjoner" er et annet utsagn som brukes av NATO-ledelsen for ikke å si: angrepskrig. Det er for å unngå en massakre, sier de. Og dermed starter de en enda verre massakre som igjen vil utløse nye masskrer i Kosovo. Vold avler vold.

Det er ikke krig, men begrensete militære operasjoner, sier vår statsminister.

Høres det ikke pent ut? Han driver å pynter på virkeligheten, tør ikke å si det rett ut: Krig! All erfaring viser at når ordbruken skal kamuflere og pynte på det som skjer, er saken som forsvares dårlig.

I prinsippet har vi nå åpnet opp for at Jugoslavia kan bombe våre byer. At de ikke har midler og muligheter til det, gjør skammen enda større. Vi bomber i sør helt trygge her nord. Eller er vi det?

I øst har vi en stor og utsultet nabo. De liker ikke det som nå skjer. Hvis dette sprer seg kan vi fort komme i den situasjonen at vårt land blir direkte innblandet. Er det dette vi vil eller har ikke våre myndigheter forestilt seg denne muligheten? Sov godt, Norge!

Knut Lindtner,
Landstyremedlem NKP

Utskrift E-post

Stopp USAs forsøk på verdensherredømme!

I store deler av verden er det nå massearbeidsløshet, massefattigdom og økonomiske kriser. Stadig flere stiller sprsmålstegn ved de krefter som utbytter verdenssamfunnet. For å avlede oppmerksomheten fra denne nød og urett, og for å øke våpenproduksjonen og skaffe seg flere maktmidler, må det skapes et aktuelt fiendebilde.

Våre USA-påvirkede massemedier har gjennom lengre tid formidlet ensidige og falske informasjoner, der serberne og deres folkevalgte ledere framstilles som brutale forbrytere. De nasjonale motsetningene i Jugoslavia som vesten og ikke minst Tyskland har vært med på å piske opp, har ført til at alle parter har begått utilatelig brutalitet. Dette kan ikke løses varig ved å straffe og ydmyke en av partene.

Støttet av sine medspillere i de rike land har nå USA, uten FNs godkjenning og mot det store flertallet av verdens befolknings vilje, i nattens mulm og mørke satt i gang en massiv bombing som vil ramme uskyldige mennesker i alle aldre. Dette er den groveste krenkning av menneskerettighetene og av en suveren stat. Om USA skulle lykkes i å påtvinge serberne sin vilje nå, har de statuert et eksempel, der seinere ingen mindre stat vil kunne motsette seg USAs interesser, når de vil ta seg til rette.

I dag ser vi de tragiske følgene av vårt NATO-medlemskap. Vår avhengighet til USA har tvunget regjeringa til å sette inn norske ungdommer for å drepe serbere som vi kjempet sammen med i den 2. verdenskrig for å befri Europa fra Tysklands brutale forsøk på å få verdensherredømme. Fredselskere og andre progressive enkeltmennesker og organisasjoner i Norge må snarest mulig danne tverrpolitiske komiteer for å påvirke regjeringa til å kreve at USA/NATO snarest stopper den folkerettstridige og feige krigen som dreper mennesker og legger i ruiner et fattig land.

Dag Norum,
Landstyremedlem NKP

Utskrift E-post

Markedsstyring av fiskeressursen - en trussel mot kystsamfunnene og Norge som fiskerinasjon.

Bare 30 % av råstoffet som nå fiskes tas av den fiskereide flåten. Dette er et resultat av den måten fiskeressursen er blitt forvaltet på i etterkrigstida. Kystfiskerne og kystbefolkningens rettigheter til fiskeriallmenningen har måttet vike til fordel for fiskeindustrieide fartøyer. Dersom ikke en bedre samfunnsmessig styring av ressursen innføres, vil store deler av kystsamfunnene være uten eksistensgrunnlag om relativ kort tid.

Loven om eiendomsrett til fiskefartøy tillater ikke andre enn aktive fiskere å eie, og det er heller ikke tillatt å omsette kvoter. Men bruken av unntaksbestemmelsene gjør at 70% av råstoffet tilfaller de fiskeindustrieide båtene. Når i tillegg båtene, som kvotene er knyttet til, kan omsettes på det frie markedet, er i realiteten forbudet mot omsettelige kvoter opphevet.

Konsekvensen av denne utviklingen er urovekkende. Vi ser en tendens til industriovertakelse av båter og rettigheter, båtene blir større og færre. Med mer kapitalintensive båter blir det også færre arbeidsplasser. Bare fra 1997 til 1998 ble antall helårsfiskere redusert med 1691 personer til 14970. Den samme skjer med deltidsfiskere. I tillegg er tendensen at industrien konsentrerer (sentralisere) sine produksjonsanlegg og arbeider for å skaffe seg kontroll over råstoffet. Dette igjen fører til at prisen på råstoffet blir styrt av fiskeindustrien. Ikke minst åpner EØS-avtalen for at europeisk kapital kan invadere norsk fiskeindustri og dermed også den fiskerflåten som har rettigheter til råstoffet.

Markedstilpasningen og høyredreiningen i norsk fiskeripolitikk har allerede gjort stor skade, men den kan få uante konsekvenser for fiskerinasjonen Norge. Kapitalens søken etter størst mulig profitt vil tvinge industrien til å søke nærmere de store markedene både med råstoff og videre foredling. Faren for at vi mister kontrollen over våre egne fiskeressurser er overhengende.

Fiskeressursen er for viktig for oss til at vi kan la noe få privatpersoner med private profittmotiv få lov til å ødelegge livsgrunnlaget for store deler av landsdelen. Folkets aktive deltakelse og kontroll over flåten og ressursene er en forutsetning for at kystsamfunnene skal kunne utvikle seg. En fiskereid flåte er det nødvendige bindeledd mellom ressursen og befolkningen. Derfor må unntaksbestemmelsene bort fra lovverket og en strengere regulering av kjøp og salg av båter.

Kampen for å bevare fiskeressursen som et samfunnsmessig eid råstoff går gjennom å sikre en åpen fiskeriallmenning der retten til fiskeressursen må tilfalle de aktive fiskerne langs kysten.

Knut Lindtner,
Leder Nordland NKP

Utskrift E-post

POLITISK PLATTFORM FOR SAMARBEID I ALTA KOMMUNESTYRE MELLOM ALTA RØD VALGALLIANSE OG ALTA LAG AV NORGES KOMMUNISTISKE PARTI

Alta Rød Valgallianse og Alta lag av Norges Kommunistiske Parti vil ved kommunevalget i Alta i 1999 stille felles valgliste. Partiene har derfor inngått en samarbeidsavtale for det parlamentariske arbeidet for perioden 1999 - 2003.

Grunnen til dette samarbeidet er den politiske situasjonen i Alta, de to partienes styrke og arbeidet som er knyttet til Samerettsutvalgets innstilling. I vekst - kommunen Alta trengs det mer enn i noen annen finnmarkskommune en sterk politisk opposisjon. Alta arbeiderparti har her monopol på makt, og er villig til å alliere seg med hvem som helst for å beholde denne makta. Alta RV og Alta lag av NKP innser at vi i dag hver for oss er for svake til å utfordre makta. Felleslista mellom RV og NKP vil prøve å kikke denne makta litt etter i kortene og om mulig avsløre maktmisbruk og maktkonsentrasjon innenfor kommunens grenser - i tråd med de beste tradisjonene i NKP og RV. Samtidig håper vi at en slik opposisjonspolitikk kan være med og utfordre Alta SV til å forlate den populistiske høyre -linja de holder for tida.

I kommende kommunestyreperiode blir en hovedsak å hindre privatisering av helse, omsorg, undervisning, kommunale utbyggingsoppgaver og kommunikasjon. Felleslista vil gå mot all slik privatisering. Folket i Alta skal vite at de alltid har et godt og moderne sikkerhetsnett som sikrer både unge og gamle service og kunnskap - uansett hvor i kommunen de bor. I distriktet må Alta kommune i tillegg gjøre grunnlagsinvesteringer som med første øyekast ikke er like lønnsomme som investeringer på City.

Den kommunale velstanden i Alta er bygd på primærnæringene - på jordbruk, fiske og skiferdrift. Disse næringene vil også i framtida være basis for kommunen og det som kan sikre desentralisert bosetning. Disse næringene må styrkes, ikke presses og svekkes. Utvikling av oppdrett må ikke gå på bekostning av fjordfiske. Utbygging av industri og boligfelt må ikke legge beslag på gode jordbruksområder.

Alta har ei rik samisk historie. For mindre enn 200 år siden var flertallet av befolkninga samer i det som nå er Alta kommune. Fortsatt har kommunen en stor samisk befolkning. Dette har det store flertallet i Alta kommunestyre glemt. Som urbefolkning har den samiske befolkninga hevdvunne rettigheter. Å vise dette i det parlamentariske arbeidet, blir en hovedsak for Felleslista.

Vi er også opptatt av å se Alta kommune i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Kommunene får stadig nye oppgaver uten at de får tilført mer ressurser. Felleslista vil gå i spissen for kampen mot utarminga av kommunene. Vi godtar ikke at vår oppgave i kommunestyret skal være å sette trengende og svake grupper opp mot hverandre. Representanter for felleslista vil garantert være de mest konsekvente motstandere av EU-tilpasning.

Alta Rød Valgallianse
Alta Lag av Norges Kommunistiske Parti

Utskrift E-post

Bryt forbindelsene med Latvia!

Følgende NTB-notis har vært gjengitt i svært få norske aviser:

Riga: Latvia skal tirsdag på nytt markere det som offisielt er en dag til minne om falne latviske soldater, men i virkeligheten er til minne om den første seieren Latvias Waffen SS fikk i kamp mot sovjetiske styrker under den annen verdenskrig.

Debatten om den årlige markeringen 16. mars åpner gamle sår og truer med å skape nye problemer for Latvias forhold til EU og NATO. Selv om den offisielle minnedagen er ny, dreier debatten seg om veteranene fra Latvias Waffen SS-legion som i årevis har minnet sine drepte våpenbrødre.

Latvias jødiske samfunn har kunngjort at man vil nekte å flagge på den offisielle flaggdagen tirsdag. Dermed risikerer Latvias jøder å bli ilagt bot for å nekte å hylle latviske SS-styrker.

Det begynner å et bli mønster i naziskandalene fra Baltikum. Latvia må være litt av et demokrati, hvor myndighetene er så dristige at de feirer SS’ krigsforbrytelser på Østfronten! SS var vel demokrater, de og. Men prøv ikke å nekt feiringen. Da får du bot i Latvia-demokratiet.

Norges Kommunistiske Parti ser med den største bekymring på denne utviklingen og norske myndigheters slappe holdning til fascismens framvekst i de baltiske land. Dette er ikke bare snakk om nynazistiske bander, men Latvias offisielle politikk. Kongens og utenriksministerens statsbesøk i Baltikum i fjor gav inntrykk av nære, vennskapelige kontakter mellom Norge og Latvia, selv etter en tilsvarende SS-marsj for ett år siden. Bryt kontakten og diplomatiet med fascist-Latvia!

Hans Berger
NKP

Utskrift E-post

Verdidebatt eller business?

Nylig er det kommet fram at midler fra oljefondet er investert i tobakksgiganter og andre multinasjonale selskaper som har brudd på menneskerettighetene og miljøsynder på samvittigheten. Oljefondet har bl.a. investert i det multinasjonale selskapet Union Carbide, kjent fra tragedien i Bophal, India, der flere hundre mennesker døde eller fikk varige skader etter at en av Union Carbides fabrikker ved en ulykke slapp ut store mengder av den ekstremt farlige gassen blåsyre. Katastrofens omfang kunne vært sterkt redusert hvis Union Carbide hadde varslet lokalbefolkningen men dette ble ikke gjort. I ettertid har de overlevende ført en inbitt kamp mot Union Carbide for å få de til å yte erstatning til de etterlatte og de som har fått varige skader etter ulykken.

Hvilke kriterier er det staten investerer oljemilliardene etter? Regjeringen ved finansdepartementet gir svaret:"Vi investerer der vi får mest mulig avkastning for pengene". Det må gjerne snakkes om moral, etikk og verdidebatt, men når det kommer til å gjøre noe i praksis til å investere penger, så er business business.

Det uttalte formålet med oljefondet var ifølge daværende statsminister Jagland, å ta vare på verdiene fra oljefeltene til beste for de kommende generasjoner. At Jagland først og fremst ønsket å unngå at pengene ble brukt i Norge, er en annen sak , og er heller ingen hemmelighet.

Men likevel er ideen om å bruke oljemilliardene til beste for kommende generasjoner en prisverdig tanke, som det er verdt å ta på alvor.

Den uungåelige konklusjonen en kommer fram til da er at det må knyttes andre kriterier til bruken av pengene enn at de i kroner og ører skal gi størst mulig avkastning. Å investere i de multinasjonale selskapenes ekspansjon, er ikke å investere i det fremtidens generasjoner trenger mest- en framtid preget av økologisk fornuftig forvaltning, rettferdig global fordeling, nedrustning og mellommenneskelig forståelse-, det er å investere i det motsatte.

Hadde en derimot brukt midler fra oljefondet til å avskaffet den offentlige fattigdommen i Norge. Rustet opp skole og helsesektoren, og gitt midler til utviklingsland for samme formål, så hadde det vært en bedre investering i de fremtidige generasjoners arv, en å investere i multinasjonale selskaper.

Kjell Moen
leder i Norges Kommunistiske Parti i Midt-Norge

Utskrift E-post

Naturvernforbundet og forpliktande internasjonale konvensjonar

Som medlem av Naturvernforbundet har eg heile tida stått mot den ekstreme rovdyrvern-gruppa, og tilrådd ei kompromiss-linje overfor Bygde-Norge. I så måte deler eg fullt ut dei synsmåtane som Natur og Ungdom står for. Eg har bl.a. hevda at høgtlønna NNV-medlemmer ikkje har moralsk rett til å ruinere låglønte bygdefolk, og at første vilkår for ei bærekraftig rovdyrforvaltning er at ikkje "naturvernerane" stikk neven ned i lommene på norske småbrukarar for å dekke norsk rovdyrforvaltning økonomisk. Eg har også sett spørsmålsteikn ved å innføre eit rovdyrvern etter politistats-metoden, slik den ekstreme rovdyrvern-fløya vil.

Ikkje minst har eg sett ved sjølvsyn kor stor psykisk belastning det er for barna å vekse opp i ein situasjon der dyr som dei er glade i og har namn på, blir ihelrivne, mens dei sjølve ikkje tør gå ut i naturen. Det står ingen Steinar Lem eller Dag Hareide klar med "krisepsykiatri" overfor desse ungane. Dermed får vi heller ingen ny generasjon av småbønder i rovdyrområda. Og det vil bli slutt på å fore opp lettvint rovdyrmat på subsidiert kufor A. Kor mange rovdyr kan overleve da? Neppe så mange som vi har i dag. Det tilseier mine kunnskaper om næringspyramiden.

Etter dei siste økonomiske fadesane i NNV ser det ut til at den ekstreme fløya har overtatt roret i organisasjonen. Og eit kjernepunkt i argumentasjonen er heile tida den såkalla "Bern-konvensjonen", som dei hevdar forpliktar Norge til å "ha ei levedyktig stamme av alle store rovdyr på norsk jord". Personleg kan eg ikkje forstå at vi dermed er forplikta til å tillate ulv i alle delar av landet.

Ein skal ha repekt for dei internasjonale konvensjonane som Norge har underteikna. Både dei som gjeld dyr og dei som gjeld menneske. La oss derfor ta for oss NNVs haldning til ein annan omdiskutert konvensjon i deees dagar: ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkningar. Så vidt eg kan dømme ut frå pressemeldingar frå NNV, har organisasjonen gitt eit innspel til Samerettsutvalgets innstilling som bryt totalt med dei pliktene til rettferd overfor urfolk som Norge ikkje berre har underteikna, men har vore ein sterk pådrivar for.

Når ein internasjonal konvensjon gjeld rovdyr, må vi etter NNVs syn overoppfylle han. Men når det gjeld å gjere opp for gammel urett mot samane, da kan vi etter NNVs syn gi blaffen. Eintreng ikkje vere sauebonde eller bygdemenneske for å bli opprørt over eit slikt moralsk dobbelt-bokholderi.

Ifølge det velrenomerte engelske tidsskriftet New Internasjonalist er det ein aukande tendens rundt på kloden at omsynet til store, vakre dyr blir brukt av turistkapitalen til å nedkjempe urfolksrettar. NI bekalgar at dette ofte skjer også med tilslutning frå den såkalla "venstresida" innan naturvernet. det er den ny skremmande tendensen framfor år 2000.

Hartvig Sætra
Medlem nr. 031462 i Naturvernforbundet
Medlem av FIVH

Utskrift E-post

DEN STØRSTE SKANDALEN I DET KVITE HUS: FORGIFTNINGA AV VIETNAM

På tide for USA å vise ansvar!

Det er i gang ein kampanje for erstatningar til ofra for den verste kjemiske krigen i historia, som vart ført av USA mot det vietnamesiske folket mellom 1962 og 75. I desse åra sprøyta amerikanske styrkar 72 millionar liter lauvfellingshormon (herbicid) over landet. Av dette var 45 mill. liter Agent Orange, eit stoff som inneheld den ekstremt farlege miljøgifta dioxin, forutan plantehormona 2-4-D og 2-4-5-T, som heller ikkje er å spøke med.

Ordren om slik spr›yting vart gitt av Det Kvite Hus etter direkte råd frå Henry Kissinger. Både han og andre gjenlevande frå den amerikanske topp-administrasjonen den gongen kjenner til, og er ansvarlege for, det som har blitt omtalt som "ein av dei mest sjokkerande skandalane i vår tid". (The Ecologist).

Initiativ frå organisasjonen bak Broadsheet

Sist sommar sendte den britiske Organisasjonen for Vietnam, Laos og Kambodsja eit vedtak til den amerikanske ambassadøren i Storbritannia, der dei ba om at ofra for denne kjemiske krigen måtte få erstatning. Dei peika på USAs fordømming av Saddam Husseins kjemiske krigføring mot den kurdiske befolkninga i 1988, og samanlikna denne hendinga med Johnsons og Nixons kjemiske terror mot den vietnamesiske sivilbefolkninga. Til nå har ikkje den amerikanske regjeringa svara på brevet.

Aksjonar også i Vietnam og USA

Den 24. juli 1998 oppretta vietnamesisk Røde Kors eit fond for Agent Orange-ofra, under leiing av professor Nguyen Trong Nhan. Fondet har adresse A/c 3621.90.375.0060 Eximbank, Hanoi.

I sjølve USA er eitt tusen Vietnam-veteranar behandla for til dels alvorlege ettervirkningar etter AO. Mange er døde av kreft og andre sjukdommar som har samanheng med sprøytinga. Det er spesielt dioxinet som fører til fosterskadar, kreft, hudsjukdommar og svekka immunsystem.

Så tidleg som i april 1995 skreiv ein korrespondent i American Journal of Health: "Uansett kva opphavlege motiv vi måtte ha, så er Agent Orange ennå aktiv i Vietnarn". Det danske magasinet Vietnam Ajour skreiv i 1996 under overskrifta "Dioxin, USAs gjeld": "Forskarar er overraska og bekymra over h›ge dioxin-nivået i den sørvietnamesiske befolkninga som var eksponert for Agent Orange under Vietnamkrigen". Sist sommar blei det kunngjort at amerikansk UD, saman med vietnamesiske styresmakter, vil starte ei vitskapleg gransking over "effektane av toksisk forureining i Vietnam, som resultat av USAs krigføring i landet". l juli hadde også ein representant for Pentagon møte med representantar for vietnamesiske krigsveteranar, der desse gav uttrykk for støtte til fortsatt undersøking av amerikanske veteranar.(Jfr. notis under).

Støtte frå britisk hald

Den britiske vitskapsmannen Hugh Warwick skreiv om "Forgiftninga av Vietnarn" i september/oktober-nummeret av "The Ecologist". Han beskriv korleis USA mellom 1961 og 1972 sprøyta eit område på seks millionar acres (24 000 km2, stort som Troms fylke) med fleire titals millionar liter med herbicid. Det var han som brukte dei sterke orda i overskrifta. Artikkelen peikar ut det amerikanske kjemikaliekonsernet Monsanto som djupt involvert i skandalen. Og konsernet har hatt stor forteneste på det. " At Monsanto stadig vrir seg unna ansvaret for veteranane frå konflikten, både dei amerikanske og dei vietnamesiske, er vanærande", skriv han.

Rimelege anslag over barn i Vietnam som er fødd med deformitetar på grunn av AO, går ut på 500 000 frå 1960 til i dag.

Amerikanske veteranar blir nekta kompensasjon!

Tusenvis av amerikanske veteranar som er forgifta av AO, er blitt nekta erstatning som følgje av korrupsjon, dekkoperasjonar og manipulering med dei medisinske undersøkingane som det amerikanske forsvaret har gjort. The Guardians korrespondent i Los Angeles, Christopher Reed, meldte 3. november 1998 at Richard Albanese, ein av dei fire forskarane som la opp forskingsprogrammet, men som vart sparka etter å ha kome med kritikk, nå har begynt å snakke til avisa San Diego Union-Tribune.

Dr. Albanese skuldar militære autoritetar for "medisinske brotsverk". Flyvåpenet sto både for sprøytinga med bladfellingsmidlar, og for dei medisinske unders›kingane med etterverknadene. Studien galdt helsetilstanden for 1000 personar som var med på sprøytinga. Mange har dødd, eller har kreft og andre alvorlege sjukdommar. Mange har fått barn med misdanningar. Men ytterst få av desse har altså fått erstatningar.

Brevet til USAs regjering:

Brevet ber USA "starte å betale dei lenge utlovte reparasjonskostnadene til Vietnam, for skadar forårsaka av uprovosert aggresjon, bombing, napalmbombing og kjemisk krigføring." (Slike erstatningar har USA bunde seg til ved fredsslutninga, men dei har aldri betalt ein einaste dollar. Fredsslutninga gav derimot USAs sjefsterrorist Henry Kissinger ei inntekt på over ein million gjennom den Nobelprisen han fekk av Det norske storting! Oms.merkn.)

I brevet står det vidare: Vi er sjølvsagt klar over at USAs nåverande president arva denne gjeldsbøra frå tidlegare administrasjonar, og at dagens administrasjon neppe ville gitt seg ut på slike bombe-eventyr, med så katastrofale verknader på sivile hos den påståtte fienden. Men vi føler at USAs regjering, som nettopp har fordømt Saddam Husseins kjemiske bombing med tusenvis av offer (i Halabaja i 1988), også skulle fordømme med tilsvarande styrke den kjemiske bombinga som tidlegare amerikanske administrasjonar har foretatt, og begynne å betale kompensasjon til Vietnams offer for Agent Orange og andre giftige kjemikal. Det samme gjeld også for amerikanske soldatar som har fått liknande skadar i denne krigen.

Den nåverande vietnamesiske regjeringa er for høfleg til å be om slike erstatningar, slik dei gjorde tidlegare, som følgje av den skyldnaden president Nixon tok på seg i 1973, fordi dei søker eit nærmare vennskap med USAs regjering. Likevel held det vietnamesiske folket fram med å lide, og det vietnamesiske Røde Kors har stifta eit hjelpefond for offer for Agent Orange i landet."

Brevet konkluderer slik: For ein flott gestus det ville vere for den amerikanske regjeringa å gi eit skikkeleg bidrag akkurat nå, i staden for i framtida å finne seg sjølv i den samme posisjonen som den nåverande tyske regjeringa, som berre betaler erstatning til ofra frå 2. verdskrigen under press. Derfor hastar det med å bringe dette brevet fram til høgaste politiske nivå, til dei medlemmene av USAs regjering som har slike ting som ansvarsområde."

Brevet vart sendt sist sommar, men som nemnt har ikkje regjeringa svara på det ennå.

Nokre fakta om Vietnamkrigen v/HS.

Krigen kosta 2 millionar vietnamesarar og 56 000 amerikanarar livet. På det meste hadde USA 530 000 soldatar i landet, og dei teppebomba store område med ei bombekraft som var omlag fem gonger det som vart brukt i 2. verdskrigen. Det er kjent at amerikanske tropper foretok mange massakrar på sivile. Den største og best kjente var My Lai, der 530 vart drepne. (Jfr. 20 i Racak i Kosovo). Ingen har vore stilt for krigsforbrytardomstol for det som skjedde.

Det er registrert omlag 14 millionar såra, skadde, kreftsjuke og fosterskadde etter denne krigen. Fortsatt blir mange sjuke som etterverknad av den kjemiske krigf›ringa. Fortsatt lever mange av dei amerikanske leiarane som er ansvarlege for krigen. Ingen bed dei møte for domstolen i Haag.

Kjelder: Pax Leksikon, Store Norske, Fakta om Vietnam, Vietnambevegelsens skrifter.

Hartvig Sætra

Utskrift E-post

Forfølgelse og oppreisning

Vår tids historiebok har mange mørke sider. Noen av de svarteste er fra siste verdenskrigs forfølgelse, tortur og utryddelse av menneskegrupper satt i verk av et naziregime som også hadde sine avleggere i det okkuperte Norge. Regjeringen har derfor foreslått å gi norske jøder oppreisning for den lidelse de er blitt påført. En sum på 450 millioner er foreslått til dette formål, blant annet til utbredelse av jødenes politiske og religiøse syn i Norge.

Noe under halvparten av denne summen er satt av til personlig erstatning for enkeltpersoner begrenset oppad til 200 000 kr, som er det dobbelte av den øvre grense for økonomisk oppreisning til de som har vært utsatt for politisk overvåkning. En pengesum er kanskje den eneste måten å si unnskyld på og ingen skal benekte at ikke jødene fortjener dette. Men hvorfor gjøre forskjell? Hitlers erklærte ikkemennesker omfattet også andre grupper som f. eks. sigøynere, tatere, homoseksuelle og kommunister. Også etterkrigens Norge hadde mange svin på skauen her ved sin behandling av disse. Hvor blir det av samvittigheten når det gjelder f. eks. tvangssterilisering av tatere? Fortjener ikke også disse oppreisning ?

Norske kommunister gjorde en uvurderlig innsats under krigen og mange av disse endte sine dager på eksekusjonspelotongen eller i tyske fengsler og konsentrasjonsleire. De som overlevde har lidd under overvåkning og forfølgelse helt fram til i dag hvor dette svarte kapitelet ble avdekket under Lund-rapporten. Dette er mennesker som på tross av vedvarende mistenkeliggjøring aldri har blitt avslørt som andre makters overløpere eller annet som kunne skade vår demokratiske forfatning. De har i stedet blitt oppfattet som redelige i sitt engasjement når de har fått slippe til, blant annet i regjering og storting, kommunestyrer og i fagbevegelsen.

Forhåpentligvis vil også mange forfulgte kommunister få en viss økonomisk oppreisning, men den kommunistiske ide blir fortsatt skuffet under teppet. Det var hovedsakelig medlemmer av Norges Kommunistiske Parti som ble forfulgt, men disse har ikke kommet til orde under den debatt som fulgte opprullingen av denne saken. Som eneste av de landsdekkende partier ble også kommunistene utelatt i den politiske debatten under siste stortingsvalg.

Den norske stat har videre oppfordret til nyutgivelser av norsk krigshistorie, men også her faller kommunistene utenfor gjeldende regelverk. «Død over de tyske okkupanter og deres femte kolonne quislingene» heter en nylig utgitt bok som er forfattet av fire veteraner med tilknytning til kommunistpartiet. Dette er sannferdig og opprørende lesning om norske sosialister og kommunisters krigsinnsats , men boken ble ikke engang innrømmet en liten del av den potten som skulle gå til slike prosjekter. Boken ble likevel utgitt uten statsstøtte og anbefales til en hver som ønsker alle fakta på bordet.

Jødene i Norge vil dersom regjeringens forslag blir vedtatt motta en sum på 250 millioner til utbredelse av sitt religiøse og politiske syn, noe som få andre organisasjoner her i landet blir til del. Norges Kommunistiske Parti er et av de eldste politiske partier i Norge og har hele tiden vært tro mot det arbeidende folkets interesser i krig og fred. Hva er det som gjør at det mosaiske trossamfunn skal få en slik ideologisk plass i det norske samfunn mens kommunistenes ide og innsats skal forties og mistenkeliggjøres?

Birgit Skjæret

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!