NKP ser positivt på den rød-grønne regjeringens satsing på barnehager og på at man nå klart ser det pedagogiske tilbudet barnehagene utgjør som en del av utdanningen, ved at barnehagene nå er kommet inn under Forsknings- og Utdanningsdepartementet sitt ansvarsområde.
Vi viser til de skarpe reaksjoner som det framlagte forslag til ny læreplan for historiefaget er blitt møtt med, og NKP støtter fullt ut disse protestene.
Norges kommunistiske parti (NKP) reager sterkt på det forslag om endringer i kommuneloven som nå er sendt ut på høring til kommunene. At departementet her foreslår at kravet om at kommuner og fylkeskommuner skal ansette en person med faglig ansvar for regnskapet fjernes ved at kommuneloven § 24 nr. 2 oppheves kan etter vår mening ikke sees på som noe annet enn en svekkelse av regnskaps- og økonomistyringsfunksjonen uten i den enkelte kommune og fylkeskommune.
Valgresultatet viser at brede lag av folket har reagert på den markedsliberalistiske høyrepolitikken til Bondevik-regjeringa. Det stilles derfor sterke forventninger til den kommende "rød-grønne" regjeringa i forhold til: Gjeninnføring av rettighetene i arbeidsmiljølova, forsvar av sykelønnsordninga, reversering av privatiseringa, etablering av tilstrekkelig kommuneøkonomi, forbedring av uføre- og arbeidsledighetstrygda, kraftig reduksjon av egenandeler, en styrket offentlig skole og reversering av friskoleloven, tilbakeføring av fiskeressursene til kystbefolkningen og en styrking og aktivisering av distriktspolitikken, gjeninnføre politisk styring av sykehusene, aktive tiltak for å redusere arbeidsledigheten og sette folket i arbeid, mer selvstendig utenrikspolitikk.
Regjeringen fremmet forslag til ny Arbeidslivslov (Ot.prp. nr.49/05) til
behandling i Stortinget mandag 6. juni 05, som skal erstatte nåværende Arbeidsmiljølov. Hensikten er å fjerne Arbeidsmiljølovens målsetting om arbeidervern og stadig streben etter et best mulig arbeidsmiljø.
For hundre år siden, i 1905, brøt Norge ut av unionen med Sverige,
og det viktigste var retten til egen utenrikspolitikk. Retten til egen utenrikspolitikk er fremdeles et av de viktigste spørsmålene. Dersom EU-grunnloven blir vedtatt, vil alle EU-medlemmer bli underlagt en felles utenriksminister.