Tvungen lønnsnemnd svekker streikevåpenet

Skrevet . Publisert i 2018

Etter brudd i lønnsforhandlingene mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Handel og Service, ble 56 sykepleiere tatt ut i streik fra 25. oktober. Sykepleierne som var tatt ut i streik arbeidet ved pasienthotell og rehabiliteringsinstitusjoner. Flere av de streikende er lønnet mellom 30 000 og 100 000 kroner under minstelønnen i kommunal sektor. Kravet var minstelønn på nivå med minstelønna i kommunalsektor, også for ansatte i private helseforetak. Dette var bakgrunnen for streiken.

Dersom eierne av private helseforetak skal få økt utbytte, er eierne avhengig av færre ansatte, gjerne kombinert med dårligere lønns- og arbeidsvilkår i forhold til offentlig ansatte. Utbytte til eierne går på bekostning av ansattes velferd og lønn. Dette er dypt urettferdig, men det er også et spørsmål om klassekamp.

Etter tre ukers streik varslet NHO lockout av 500 sykepleiere. Anne-Cecilie Kaltenborn, leder av NHO Handel og Service, hevdet at flere helsebedrifter var i ferd med å gå konkurs på grunn av streiken. 20. november ble det klart at regjeringen ville gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

Dette er arbeidsgivernes gjennomtenkte strategi for å få arbeiderklassens aksjoner avgjort i tvungen lønnsnemnd. Sjeldent har Rikslønnsnemndas avgjørelse gått i favør av lønnsarbeiderne. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Tvungen lønnsnemnd svekker streikevåpenet, som er arbeiderklassens viktigste kampmiddel for å sikre rimelige lønns- og arbeidsvilkår. Slaget står om fagbevegelsens styrke og den klassesolidariteten den representerer, på tvers av landegrenser, livssyn, ulik etnisitet, yrker og fag.

Utskrift