Kjære venner:
Dere er sannsynligvis klar over scenen som ble arrangert i går av USAs delegasjon til FN.
Den amerikanske faste representanten holdt en "høring" for å diskreditere Cuba, som en del av en kampanje fra utenriksdepartementet for å påvirke stemmer mot resolusjonen som skal diskuteres 27.og 28. oktober.
For denne grove provokasjonen fikk USAs faste representant selskap av en beryktet terrorist av kubansk opprinnelse, samt en kriminell som har mishandlet sin egen kone og tidligere partikolleger. Begge individer, langt fra å være bare politiske motstandere, har offentlig tatt til orde for en amerikansk militær-invasjon av Cuba; man trenger bare å se på deres kontoer på sosiale medier for å bekrefte dette.
Med hilsener.
Cuba fordømmer en anti-kubansk manøver i FN, sponset av USAs regjering.
New York. Mandag 19. oktober, i FNs hovedkvarter, fordømte Cubas ambassadør til FN, Ernesto Soberón Guzmán, en anti-kubansk manøvre sponset av USAs regjering, en handling som står i direkte strid med reglene for bruk av FNs fasiliteter.
Ambassadør Soberón beskrev det som et "hemmelig møte, helt uten tilknytning til FNs agenda", og uttrykte beklagelse over at FNs sekretariat ikke klarte å forhindre det, til tross for gjentatte advarsler fra den kubanske delegasjonen. Denne høyt politiserte, anti-kubanske begivenheten inneholdt et panel av individer med påvist bånd til terrororganisasjoner-grupper som har påført det kubanske folket død og lidelse.
I selve FNs hovedkvarter i nærvær av en rekke representanter fra faste delegasjoner til FN og medlemmer av det sivile samfunn (som vist på fotografier utgitt av den kubanske delegasjonen), ble det igjen gitt uttrykk for en fast fordømmelse mot politikken med kollektiv straff pålagt det kubanske folket, sammen med dens ekstreme humanitære konsekvenser - særlig den intensiverte energikrisen, som tilsvarer en marineblokkade. En krigshandling som forhindrer drivstofforsyninger, både kommersielle og humanitære, fra å nå Cuba gjennom direkte trusler, ensidige tvangstiltak og til og med trakassering eller skremming av oljetankskip av USAs marine militære styrker.
Denne manøveren mot Cuba er del av en kampanje for politisk trakassering og intimidering som Washington har ført i flere måneder, med sikte på å forhindre at det internasjonale samfunnet igjen hever sin stemme mot blokaden den 27.og 28. oktober, i forkant av avstemningen om resolusjonen med tittelen "nødvendigheten av å få slutt på den økonomiske, kommersielle og finansielle blokaden pålagt av USA mot Cuba.”
"USAs regjering vet godt at de aller fleste land igjen vil støtte vårt krav, fordi Cuba ikke er en trussel, blokaden er det," uttalte den kubanske ambassadøren.
En "hederlig gjest" som passer til regjeringen han representerer.
Hvem er Orlando Gutiérrez Boronat?
Det er navn som Washington resirkulerer når de trenger noen til å fronte en ond aksjon mot Cuba.
Orlando Gutiérrez Boronat er en av dem, valgt av det hvite hus til å tjene som en "hederlig gjest" på et FN-møte. Han er en bevist terrorist.
Bak talsmannen for den såkalte "cubanske motstandsforsamlingen" og hans retorikk om "sivil ulydighet", ligger flere tiår med voldelige handlinger, ugjennomsiktig finansiering og urokkelig lojalitet til Washingtons fiendtlighetspolitikk mot øya.
Karrieren hans begynte i de mest kompromissløse organisasjonene i den Miami-baserte kontrarevolusjonen: Abdala, den Cubanske Nasjonale Frigjøringsfronten, organisasjonen for frigjøring av Cuba, og "Stjernens ungdom" (*J Svetlvenes de la Estrella*) Sistnevnte var ansvarlig for å plante dusinvis av bomber i Miami.
Derav hans erklærte beundring For Roberto D'Aubuisson, grunnleggeren av de salvadoranske dødsskvadronene.
Den samme personen var ansvarlig for et angrep fra en gruppe maskerte menn på kontorene til *Prensa Latina* i Mexico by. Han har både profesjonelle og personlige bånd til ekstremister som Ramón Saúl Sánchez Rizo og Santiago Álvarez Fernández Magriñá, og var også knyttet til terroristen Luis Posada Carriles.
Organisasjonen som han for tiden fungerer som talsperson for, Cuban Resistance Assembly samler grupper som Alpha 66, Brigade 2506 (tidligere leiesoldater fra Bay Of Pigs/Playa Giron) og Patriotic Junta, som alle har utført dokumenterte voldshandlinger.
Penger har vært drivkraften gjennom hele karrieren hans. USAID ga sitt "Cuban Democratic Directorate" 97 321 dollar for et program rettet mot kubansk turisme, det rapporteres at organisasjonen hans mottok nesten syv millioner dollar fra USAs regjerings organisasjoner mellom 2006 og 2019.
Likevel, selv innenfor det økosystemet, har han møtt gransking, en annen USA-vennlig skikkelse, tidligere ambassadør Armando Valladares, beskyldte ham for å misbruke "millioner" i føderale midler øremerket undergraving, med henvisning til tvilsomme utgifter til lønn og reiser. Boronat er ingen forfulgt dissident; han er en entreprenør (et begrep som brukes i visse kretser for å referere til leiesoldater).
Hans fremvekst på den internasjonale scenen er ikke tilfeldig. I 2023 reiste han til Ukraina for å spre usannheten om at Cuba sendte militært personell for å kjempe på russisk side, en operasjon designet for å bane vei for en offensiv mot Cuba i FN og for å avspore samarbeidsavtalen med EU.
Turen ble finansiert av USAs utenriksdepartement, etter en anbefaling fra daværende senator Marco Rubio, og inkluderte stopp i Peru, Den dominikanske republikk, Costa Rica, Paraguay og flere europeiske nasjoner.
Boronat kjemper nå også for å sabotere de årlige FN-avstemningene mot blokaden, og presser latinamerikanske regjeringer til å delta i korstoget hans mens han sprer fortellinger om påståtte menneskerettighetsbrudd og den antatte "skjørheten" til det kubanske økonomiske systemet.
Han følger sine overordnede ordre om å undergrave internasjonal støtte til øya i et forum der Washington ikke kan utøve sitt veto.
Gitt hans merittliste, er det ikke overraskende at den kubanske regjeringen i juli 2025 eksplisitt inkluderte ham på sin nasjonale liste over terrorister, som ble sendt til FNs generalsekretær.
Dokumentet identifiserer 62 individer og 20 organisasjoner, og ber om at andre nasjoner bistår i deres pågripelse og utlevering. Dette er verken en ny anklage eller et diplomatisk innfall, det er det dokumenterte sammendraget av en karriere som har gjort det å skade Cuba til en "modus vivendi" (livsstil).
Det som er utrolig er at det fremdeles er regjeringer som tar imot ham som samtalepartner.
Han representerer ingen mennesker, absolutt ikke det kubanske folket. Han representerer en bransje som trives med fiendtlighet, hat og vold. Uten den minste skam plasserer Washington en selverklært terrorist i FN.
