Etableringsboom av datasentre
I dagens samfunn er datasentre en nødvendighet. Likevel må det spørres om den voldsomme veksten er ønskelig, og ikke minst må det spørres hvor stort behovet er. Per mai i år hadde vi i Norge, ifølge Teknologirådet, 110 datasentre, fordelt på 43 virksomhetsinterne og 67 kommersielle. Om lag 100 nye datasentre står i nettkø for å få tildelt kraft.
Ifølge den nylig framlagte rapporten fra Teknologirådet eier utenlandske interesser 90,6 prosent av datasenterkapasiteten i Norge. Rådsleder Sverre Gotaas sier at verdier forsvinner ut av landet siden den store verdiskapningen skjer digitalt og skattlegges i utlandet. Han poengterer videre at det vi står igjen med er inntektsskatt fra ansatte samt eiendomsskatt. Gotaas peker også eksempelvis på det amerikanske Google-senteret i Skien. Selv om det ligger i Norge, er det underlagt amerikansk lov. Dette medfører at USA kan be om å få utlevert alle data.
I rapport nr. 17/2026 skriver NVE at datasentre vil kreve store mengder kraft og nettkapasitet. Mens NVE i 2024 mente at strømbehovet til bransjen ville være 4 TWh i 2030, viser NVE’s prognose fra i år at behovet vil være 8 TWh allerede i 2030. Ifølge NVE er det usikkert hvor stor økningen i strømforbruket vil bli. Veksten kan også bli høyere enn NVE’s anslag, heter det i rapporten.
Basert på ferske data fra Elhub brukte datasentrene 0,83 TWh i 2022. Forbruket økte til 1,36 TWh i 2023, 1,97 TWh i 2024 og videre til 3,14 TWh i fjor. Dette utgjorde en forbruksøkning på 63 prosent fra 2024 til 2025. Til sammenligning brukte vi totalt i Norge i 2024 og 2025 henholdsvis 138,8 og 139 TWh strøm. Den observante leser vil se at det totale strømforbruket i Norge steg med 0,2 TWh, mens økninga for datasentrene var på 1,17 TWh. Altså gikk strømforbruket samlet for andre sektorer ned.
Hvilke verdier skaper datasentrene for Norge er spørsmålet som SSB redegjør for i SSB innsikt 2026/2. SSB slår fast det mange har argumentert med – at næringen vokser raskt. Dette skaper flest arbeidsplasser i etableringsfasen. «I driftsfasen er effektene mer beskjedne, og verdiskaping per enhet brukt energi har blitt betydelig lavere hos datasentre enn i tradisjonell kraftintensiv industri», skriver SSB. La oss se på Green Mountain på Hamar. Her investeres det 9700 millioner kroner. Under utbygging går det med 4700 årsverk, mens antall årsverk i drift faller til 220.
Flere politiske partier i Norge – Høyre, Rødt og SV – har fremmet krav om konsesjonsordninger for datasentre. Det er også kommet krav om stans i nyetableringer til et konsesjonssystem er på plass. Tidligere digitaliseringsminister Karianne Tung har avvist dette. Hun har trukket fram at det kan være i strid med EØS-avtalen og den frie etableringsretten i EUs indre marked.
I forbindelse med regjeringas lansering av datasenterstrategien i juni i fjor het det i pressemeldinga at Norge i 2030 skal bli verdens mest digitaliserte land. Og videre at «Regjeringen legger til grunn at datasentre er kritisk digital infrastruktur, og vil legge til rette for lagring av norske data på norsk jord og gi myndighetene bedre oversikt og kontroll over datasenternæringen». Dessuten het det at datasenteretableringene skulle bidra til økt sikkerhet og ivaretakelse av norske interesser. Dette kan neppe sies å være oppnåelig med dagens etableringsregime.
Regjeringa har signalisert at den vil komme med en stortingsmelding i slutten av 2027. Det er lett å være enig med SV-leder Bergstø som uttaler at vi ikke kan vente til slutten av 2027. For som hun sier – «da tappes vi for både kraft og kontroll».