Europeisk Venstre dannet - på EUs premisser
Den 9. mai så et Europeisk Venstreparti dagens lys i Roma. At man valgte dagen EU ønsker å ha som sin nasjonaldag var ikke tilfeldig, heller ikke sted var tilfeldig, det var i Roma EU så dagens lys gjennom Roma-traktaten.
Det nye partiet ønsker å være en kritisk stemme innenfor EU-systemet og i de første samtalene om dannelsen av et Europeisk Venstreparti deltok de aller fleste kommunist-, arbeider- og venstrepartier i Europa. Men som tiden har gått, har de aller fleste partiene trukket seg.
Tilbake står 13 partier, der de fleste er små venstre-sosialdemokratiske partier. Unntakene er blant annet PDS i Tyskland, Forente Venstre i Spania, kommunistpartiene i Frankrike og Slovakia og de italienske kommunistene i Rifondazione. Den samlede medlemsstokken ble allikevel stor nok til å bli registrert som et EU-parti og til at de faller inn under de partiene som vil motta direkte økonomisk støtte fra EU.
Må godta et føderalt Europa
Grunnen til at de aller fleste kommunistpartiene, og partier som Vänsterpartiet i Sverige og Sosialistpartiet i Nederland har trukket seg er det nye partiets aksept av å underordne seg EUs reguleringer under artikkel 191 i EUs grunnlov. Her legges til grunn innenfor hvilke rammer partiet må akseptere å fungere.
Alle EU-partier skal være en faktor i arbeidet med å videreutvikle EU til en føderasjon, gjennom et felles program og å stemme som blokk i EU-parlamentet. Dette betyr at alle nasjonale spørsmål vil måtte underordnes det felles programmet. De vil heller ikke kunne stille sine representanter fritt i spørsmål som dreier seg om nasjonal suverenitet.
Av dette følger naturlig nok at man vil drive en felles valgkamp før valget til EU-parlamentet. Dette er spørsmål som ytterligere undergraver de demokratiske institusjonene og medlemsstatenes suverenitet. Dermed svekkes mulighetene for folket i det enkelte medlemsland for å kjempe mot den stadige monopoliseringen så vel nasjonalt som internasjonalt.
Splitter
Dannelsen av det Europeiske Venstrepartiet har vært med på å skape uro i en rekke venstrepartier. Så også i en del kommunistpartier. Hele prosessen har dermed vært med på å slå en kile inn i motstanden mot den føderative utviklingen av EU. Partier er på bristepunktet og en reell fare for splittelse er til stede i flere av disse.
Et av disse partiene er det italienske kommunistpartiet Rifondazione. Det var for øvrig lederen av dette partiet, Fausto Bertinotto, som enstemmig ble valgt til det nye Europeiske Venstrepartiets første leder. Det er et tankekors at han har større støtte i EU-partiet enn han har i sitt eget parti.
Ved en avstemning i Rifonazione i februar, fikk dannelsen av et Europeisk Venstreparti kun støtte fra 55 prosent av partiets medlemmer. Denne avstemningen fant sted før en rekke partier trakk seg fra prosjektet og at motstanden mot det nye partiet med dette økte. Flere av partiets medlemmer demonstrerte derfor mot partidannelsen utenfor møtelokalene.
Blant annet hang de opp en stor parole, med teksten Berti - not in my name (Berti - ikke i mitt navn), et slagord hentet fra fredsbevegelsen mot Irak-krigen. Nå når det Europeiske Venstrepartiet er en realitet må vi håpe at det ikke bare blir en ny sandpåstrøer i EU systemet, men lever opp til sin egen definisjon, som et EU-kritisk parti som vil kjempe for større sosial rettferdighet, for en fred og mot den økende nyliberalismen.
Ideologisk definerer ikke partiet seg som marxistisk, men trekker i stedet frem sosial rettferdighet, økologi og feminisme som rettesnorer for politikken. Partiet kan bli en viktig samarbeidspartner for kommunister og andre progressive innenfor EU.
Sentralstyret i NKP