Farlige Cuba?

Norge er et av verdens rikeste land. Vi henter enormt med olje fra Nordsjøen og har tatt lange steg fra nisseluelandet til en stat som på mange måter har gjort seg bemerket i verden. Men på storhetens alter ligger et offer som er vanskelig å godta. Hvor ble det av folkets kollektive goder? Hvor gikk helse-Norge, og hvor ble det av den sosiale boligpolitikken? Hvem bryr seg om den norske grunnloven som stadfester folkets rett til arbeid? Hvorfor skal alt gå den gale veien når vi har ressurser nok å ta av?

Cuba er et fattig land, ikke minst grunnet USAs boikott av dette lille kjempende landet. Norge som kjemper om den store verdensherskers gunst, lar seg lett rive med og istemmer FY-koret. Den enslige blå svalen (John Alvheim) som modig ytret sin positive overraskelse, har ganske sikkert fått på pukkelen når dette skrives. Men kanskje det ligger en aldri så liten redsel på lur blant våre styresmakter. En redsel for at saker og ting skal komme frem i lyset og at Ola Nordmann vil stille et spørsmål om hvorfor Norge ikke er i stand til å gi folket de samme godene.

Cuba har gratis skole av høy kvalitet, og gratis helsetilbud til alle. Cuba er videre på verdenstoppen i medisinsk forskning og har mer enn dobbelt så mange leger pr. innbygger som Norge. Videre finnes et sosialt nettverk som sikrer at ingen sulter, selv om matmangelen har vært katastrofal i flere år på grunn av boikotten. Cubas befolkning skal ikke betale for å være syke, og de betaler heller ikke for den nødvendige legesjekk to ganger i året som alle tilbys. Cuba har videre oppnådd høy levealder og en barnedødelighet som er mindre enn i USA.

Her hjemme lukker vi villig øynene for det cubanske folkets sosiale goder og lar eksilcubanere være "sannhetsvitner" om denne såkalte ufrie og udemokratiske staten. Vi lar oss forlede til å avsky et system som angivelig har fratatt folket friheten, og vi er så lykkelige over å bo i et demokratisk land at vi gladelig betaler dyrt for våre fysiske skavanker og gremmes over at vi aldri hadde råd til å ta den utdannelsen vi ville. Ingen spør om hva demokrati i virkeligheten er, og ingen av makteliten i Norge ønsker at spørsmålet skal tas opp i sin dypere mening.

Det ryktes at norske reiseselskaper har kuttet ut Cuba som reisemål, og det er vel ikke akkurat de mest positive sidene ved dette landet som bringes til torgs i våre massamedia. Er Cuba blitt farlig? Hvorfor skal nordmenn fortsatt holdes uvitende om de goder vårt rike land utmerket godt kunne gjennomført. Norge med sine oljemilliarder kunne blitt en ener og et eksempel for verdens folk.

Det fattige Cuba har oppskriften.

Birgit Skjæret, NKP
p.t. Marmaris, Hellas