I dag, 27. oktober, og i morgen, 28. oktober, skal FNs generalforsamling for trettifjerde gang debattere og stemme over en resolusjon mot blokaden.

Dette er ikke bare en resolusjon om det cubanske folkets rett til å få slutt på den kollektive avstraffelsen som USAs regjering påfører dem. Dette er ikke et bilateralt spørsmål.

Fremfor alt er det en enestående anledning for alle stater til å forsvare folkeretten, humanitærretten, selve FN-pakten og de allment anerkjente rettsreglene som regulerer internasjonal handel.

Det er en anledning til å avvise en politikk som springer ut av hat – en politikk som påtvinger andre nasjoner en imperialistisk makts vilje.

Denne avstemningen er imidlertid unik.

Den finner sted samtidig med en opptrapping uten sidestykke av den økonomiske kvelningen av det cubanske folket – inkludert ni måneder med energiblokade.

Lidelsene dette har forårsaket, kan bare sammenlignes med dem det palestinske folket utholder i Gaza og andre okkuperte områder.

De materielle skadene overstiger åtte milliarder dollar bare det siste året.

Mer enn 20 millioner dollar om dagen. Se: Cubadebate

Aldri før har så mange utenlandske selskaper – enkelte med flere tiårs virksomhet på Cuba – blitt tvunget til å forlate øya på grunn av trusselen om sanksjoner. Andre har brutt forbindelsene. Dette gjelder også rederier, noe som har ført til at mer enn 7000 containere står fast i ulike havner – containere fylt med livsnødvendige varer som allerede er betalt, men som likevel ikke kan nå frem til Cuba.

Vi kan ikke lenger snakke om lange timer uten strøm. I dag må vi snakke om de få timene det faktisk er mulig å levere strøm.

Vi betaler en høy pris i menneskeliv. Tusenvis av mennesker har dødd fordi de ikke har fått tilgang til nødvendig medisinsk behandling. Hundrevis av barn fikk aldri oppleve sin første fødselsdag – spedbarnsdødeligheten vår er nesten fordoblet. Barn som lider av kreft, hjertesykdommer eller andre alvorlige sykdommer, får ikke tak i livsnødvendige medisiner. Det er ganske enkelt en forbrytelse.

Ofrene er ikke bare statistikk. De har navnene til våre familiemedlemmer, våre venner, våre naboer og våre medborgere.

USAs regjerings manøvrer for å presse andre stater til å endre stemmegivningen sin er ikke noe nytt. De siste månedene har de imidlertid blitt stadig mer skamløse. Vi kjenner til brev sendt til statsoverhoder med trusler om sanksjoner, tilbaketrekking av bistand og kansellering av visum. Det har til og med forekommet at USA har sendt rundt ferdigskrevne taler som andre nasjoner skal holde. De har foreslått at land som tidligere har støttet resolusjonen, denne gangen skal avstå fra å stemme eller utebli fra avstemningen, mot belønninger. Underdanige regjeringer legger på sin side press på andre …

En betydelig gruppe nasjoner har de siste månedene offentlig avvist blokadepolitikken og uttrykt solidaritet – i enkelte tilfeller gjennom omfattende donasjoner.

En annen gruppe forblir taus – en taushet som gjør dem medskyldige i disse sanksjonene.

I dag og i morgen får virkelig SUVERENE stater anledning til å bekrefte sin avvisning av en folkemorderisk politikk.

USAs regjering kan kanskje sikre seg noen avholdende stemmer og noen stemmer mot resolusjonen. Den kan kanskje tvinge enkelte nasjoner til å bøye seg for dens vilje, men dette gjør ikke isolasjonen mindre. Tvert imot gjør det isolasjonen enda mer SKAMFULL.

Det eneste de i beste fall vil oppnå, er å dele noe av denne skammen med dem som velger å stille seg ved deres side.

For stater og folk med VERDIGHET – for SUVERENE nasjoner, uansett hvor mange vi er, og vi er utvilsomt flertallet – gjør dette oss bare sterkere.

Uansett utfallet av avstemningen vil Cuba stå UROKKELIG. Hver ny sanksjon vil bli møtt med enda sterkere innsats for å gjenreise produksjonen, økonomien og utenrikshandelen vår, og for å ivareta de mest sårbare.

Hver ny trussel om å «ta hånd om» eller «ta kontroll over» Cuba vil bli møtt med en enda sterkere vilje til å forsvare vår SUVERENITET. Våre vakre, hvite sandstrender kan komme til å bli omkranset av rev som denne arrogansen og dette hatet uunngåelig vil knuses mot.

Cuba takker alle som støtter denne resolusjonen i samsvar med folkeretten.

Dagen vil komme da USAs regjering endelig må erkjenne at dens folkemorderiske politikk overfor Cuba er feilslått – og på ansvarlig vis beslutte å endre kurs og slå inn på forhandlingenes vei.

Denne resolusjonen bidrar også til dette målet.