Høringssvar fra NKPs EU/EØS-utvalg om ny postlov

Samferdselsdepartementet sendte 7. november 2025 utkast til ny postlov til høring. Utkastet følger opp Postutvalgets rapport 16.12.24 om fremtidens posttjenester. Utvalgets flertall går inn for å redusere leveringsplikten av brev til postkasser, og at brev utleveres til betjente postpunkt, f.eks. BiP (post i butikk). Unntaket er at «de som trenger det» – pga. geografi, bosettingsmønstre, alder og mobilitet/funksjonsnedsettelse – vil kunne få levert brevene i postkassen én gang i uken. Utvalgets forslag vil i praksis bety en nær full stans i postlevering hjem til landets husstander, og vil kunne medføre at opptil 3000 postbud mister jobben. NKP har registrert at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding 28.04.25 har slått fast at «Det vil være postombæring en dag i uken», noe som gjentas i en pressemelding 07.11.25.

 

I «pakkemarkedet» derimot er det allerede stor konkurranse med flere tilbydere. Utvalget vil at staten fortsatt skal sørge for at det er minst ett pakkeprodukt tilgjengelig i alle deler av landet. Utvalget har også vurdert om postbudene skal få nye oppgaver. Blant annet om Posten og KS sitt prøveprosjekt «På dørterskelen» skal bli en varig ordning. Og om det er potensiale for å inkludere flere tjenester i denne ordningen. Utvalgets flertall er positiv til et slikt tilbud på «kommersielt grunnlag», men ser ikke at tjenesten hører hjemme i en statlig finansiert posttjeneste.

 

«FRI FLYT» DET PRIMÆRE

 

I departementets høringsnotat datert 07.11.25 om ny postlov går regjeringen (departementet) i samsvar med nyliberal markedstenkning (EU-systemet) inn for «konkurranse» og «markedstilpasning» av posttjenester i Norge. Staten skal sørge for at konkurranse garanterer «bærekraftige posttjenester» med «god kvalitet på en kostnadseffektiv måte». Og at tjenesten utnytter samfunnets (inkludert statens) ressurser best mulig.

 

Departementet er i notatet opptatt av følgende mål/virkemidler: 

  1. Sende og motta post er en rettighet i Norge 
  2. Rettigheten «skal så langt som mulig» løses av markedet
  3. Alle som ønsker det skal ha mulighet til å tilby posttjenester («formidle postsendinger») 
  4. Systemet i dag med «leveringspliktige tjenester» erstattes med «avbøtende tiltak»
  5. «Avbøtende tiltak» vil si at staten «inngår avtaler med, eller utpeker, tilbydere av posttjenester, der brukernes rettigheter ikke ivaretas av markedet».

 

Regjeringens begrunnelse for endringene er det dramatiske fallet i mengden av papiraviser og fysiske brev. Staten betaler stadig mer for en tjeneste som det ikke er bruk for. Og statens overordnede mål er å redusere ulønnsomme tjenester noe som nås ved å legge ned postruter og omorganisere/redusere frekvensen i distribusjon av fysiske brev og papiraviser. Samtidig har «pakkemarkedet» hatt en markant vekst grunnet en betydelig økt netthandel. Omorganisering av posttjenestene må derfor tilpasses et «postmarked» som på ulike områder har både vekst og fall, skriver departementet. NKP vil peke på at en redusert frekvens i postombæringen vil føre til at flere vil kjøre til postpunktet for å hente post. Det vil gi økt trafikk, men også økte kostnader for befolkningen.

 

Norges Kommunistiske Parti viser til at Posten Norge har gjennomgått omfattende omstillinger de senere årene. Gjennom EØS-avtalen er EUs 1., 2. og 3. postdirektiv tatt inn i norsk lovverk, noe som har medført full konkurranseutsetting av oppgavene Posten Norge tidligere hadde monopol på. Ordningen med A og B post er fjernet. Postombæring 6 dager i uka er erstattet med ombæring 2 dager den ene uka og 3 dager påfølgende uke. Postkontorer er erstattet av post i butikk. Posten Norge utfører ikke lenger banktjenester.

 

Det statlige kjøpet av avisomdeling dekker nærmere 40 prosent av landets postkasser.

Avisdistribusjonskontraktene sikrer, sammen med normal postgang, levering av aviser alle hverdager inkludert lørdager, med unntak av annenhver mandag og onsdag, hvor avisen blir levert påfølgende dag. NKP viser til Postutvalget som argumenterer med at fortsatt statlig kjøp av avisdistribusjon «er viktig både for ytringsfriheten, avisenes økonomi og demokratiet». Likevel konkluderer Postutvalget med at det er tilstrekkelig med statlig støtte til avisdistribusjon 3 dager i uka der det ikke er egne kommersielle avisruter. Dette støttes av departementet.

 

Norges Kommunistiske Parti er enig med Postutvalget at den statlige ordningen med kjøp av

avisdistribusjon «er viktig både for ytringsfriheten, avisenes økonomi og demokratiet». NKP viser også til Grunnloven paragraf 100, 6. ledd, hvor det heter at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Dette forutsetter, etter NKPs vurdering, at avisdistribusjonskontraktene må fortsette med ombæring av aviser med samme frekvens som i dag. Det vil sikre at folk i distriktene, på samme måte som folk i sentrale strøk, får tilgang på papiraviser som de abonnerer på daglig.

I motsetning til departementet mener NKP at avisdistribusjon må reguleres av lovutkastet. Dette vil bedre sikre at ordningen opprettholdes i framtida.

 

FRAGMENTERER POSTOMBÆRING SOM EN STATLIG NASJONAL OPPGAVE

 

Norges Kommunistiske Parti (NKP) vil peke på at Posten er en sentral del av landets infrastruktur og sivile beredskap. Forslaget til ny postlov vil bety en kraftig nedbygging av posttjenesten slik vi historisk kjenner den. Særlig vil distriktene rammes hardt. Retten til å få posten jevnlig levert hjem i postkassen, og ikke måtte hente den i et «postpunkt» (Post i butikk) kanskje opptil kilometervis unna hjemmet, må inn i Postloven. 

 

I lovutkastet har tilbyderen/formidleren en fremtredende rolle. Departementets primære mål er å sikre outsourcing (privatisering) av postombæringen i Norge. Dette er i tråd med EUs krav om «fri flyt» av varer og tjenester. Krav om en stabil og funksjonell statlig garantert posttjeneste over hele landet er fraværende i lovutkastet. Utkastet omfatter derimot en rekke krav til tilbydere/formidlere. NKP mener dette vil bidra til en uheldig fragmentering av det etablerte postnettet og postbudtjenesten. Oppsplittingen vil kunne skape kaotiske tilstander i postombæringen, og vil særlig kunne ramme «ulønnsomme» brukere med begrenset mobilitet og «feil» bosted. Nordmenn har allerede erfaring med fragmentering av sivil infrastruktur.

 

NKP vil minne om at Arbeiderpartiets landsmøte 10. april 2011 sa klart nei til EUs tredje

postdirektiv. Vi peker videre på at LO-sekretariatet noen dager tidligere, 29. mars, enstemmig hadde sagt nei til det nevnte direktivet. Det betyr at både LO og Arbeiderpartiet i praksis avviste liberaliseringen som dette direktivet har fremmet ved at det også ble konkurranse på formidling av brev under 50 gram.

 

I politisk retorikk er markedsstyring/konkurranseutsetting gjerne ensbetydende med ordet

«valgfrihet». Erfaringsmessig på områder som strømforsyning, jernbane og eldreomsorg har «valgfrihet» imidlertid bidratt til dels kaotiske og uoversiktlige tjenester som både forvirrer og er dyre for «brukerne», og tidvis fungerer svært dårlig. Samtidig har «markedsstyringen» klare vinnere der «grådige» eiere velger å flykte med sine gevinster og formuer ut av landet.

 

VIL RAMME DISTRIKTENE

 

NKP er enig med et samlet formannskap i Vaksdal kommune i Vestland fylke som i sin

høringsuttalelse er uroet over at endring i Postloven vil føre til at posttilbudet i distriktene blir svekket: «For ein kommune med spreidd busetnad og avgrensa kollektivtilbod er eit godt og føreseieleg posttilbod framleis viktig for innbyggjarane, næringslivet og frivillig sektor, heter det i uttalelsen. Difor meiner kommunen at redusert leveringsfrekvens vil råka sårbare grupper særleg hardt, mellom anna eldre og personar som av ulike grunnar ikkje kan nytta digitale løysingar fullt ut. Endringane kan også få negative konsekvensar for lokal næringsverksemd som er avhengig av trygg og effektiv postdistribusjon. Vaksdal

kommune ber difor om at distriktsomsyn og geografiske forhold vert vektlagde sterkare i det vidare arbeidet, og at staten tek ansvar for å sikra eit likeverdig og tilgjengeleg posttilbod i alle delar av landet» (VaksdalPosten 29.12.25).

 

OBLIGATORISK DØRTERSKELTJENESTE I HELE LANDET

 

I likhet med Fagforbundet og KS (kommunesektorens organisasjon) forventer NKP at regjeringen finansierer og oppretter dørterskeltjenesten. I praksis kommer postbudet på døra, slår av en prat med beboerne, og sjekker at alt er greit. Tjenesten, opprettet som prøveprosjekt i 2021, er utviklet i samarbeid mellom Posten, KS og Fagforbundet, og har gitt gode resultater i åtte pilotkommuner og en bydel i Oslo. Hele 85 prosent av folkevalgte ønsker dørterskeltjenesten, viser en undersøkelse fra Folkevalgtbarometret (NTB Kommunikasjon 04.12.25).

 

KS mener at sikkerhets- og beredskapsverdien av Postens distribusjonsnett må utredes før det eventuelt vurderes å gjøre endringer i Postens infrastruktur. «Posten må opprettholde kapasitet i fredstid dersom den skal kunne løse beredskapsoppgaver i krise og krig. Dette er blant annet mulig ved å etablere tjenesten «På dørterskelen», som KS og Posten Bring AS har utviklet og pilotert sammen. Tjenesten innebærer at postbudene ukentlig leverer post og informasjonsskriv fra stat og kommune til alle innbyggere over 75 år. Oslo Economics har vurdert tjenesten som samfunnsøkonomisk lønnsom, særlig fordi den avlaster utfordringer knyttet til en aldrende befolkning. Evalueringer fra Rambøll Management Consulting viser at tjenesten møter et reelt behov og gir gode resultater for både innbyggere og kommuner. Samtidig gir tjenesten et ressursomfang og en fleksibilitet (i form av årsverk og kjøretøy) som gjør postens infrastruktur til en reell nasjonal beredskapskapasitet» (ks.no.horingssvar 02.01.26).

 

«På dørterskelen» er svært likt det som tidligere ble kalt landpostbud, og denne ukentlige tjenesten bidrar til å bygge relasjon, tillit og trygghet hos innbyggerne. Tjenesten fungerer som en brobygger mellom offentlige aktører og innbyggerne hvor fysisk informasjon effektivt distribueres til alle eller utvalgte målgrupper. Samferdselsdepartementet konkluderer med at «På dørterskelen» ikke er en del av posttjenesten, nettopp på grunn av tilleggsverdiene tjenesten skaper, noe KS er uenig i. KS betrakter «På dørterskelen» som en integrert del av en ordinær posttjeneste. «På dørterskelen» er ifølge evalueringen en samfunnsøkonomisk lønnsom tjeneste som innebærer et nødvendig minimumsnivå av kapasitet hos Posten. I utprøvingsfasen har tjenesten demonstrert nytte for politi og sikkerhetsmyndigheter, for

kommunens forebyggende arbeid med en aldrende befolkning og som kommunikasjonskanal til den ikke-digitale del av befolkningen som utgjør rundt 600 000 individer. KS er svært bekymret for at en alternativ fragmentert kommersiell tjenestemodell med mange aktører vil føre til ulikhet, økt ressursbruk og svekket nasjonal dekning – særlig i distriktene.

 

ARBEIDSFORHOLD

 

I NKPs høringssvar til EUs tredje postdirektiv (2015), kommenterer vi departementets

overbevisning om at konkurranseutsetting ikke vil føre til dårligere lønns- og arbeidsvilkår i næringen. Vi holder fast på det vi skrev den gangen i 2015: «NKP viser til erfaringer fra flere land der full konkurranse er gjennomført. Vi ser at utviklingen går i retning av økt bruk av deltidsstillinger, innleie og kontraktører. Lønnsnivået presses nedover. Også i Norge har vi et betydelig problem, og et økende problem, med sosial dumping i mange bransjer. Erfaringsmessig er det også slik at privatisering fører til lønnsnedgang og dårligere pensjonsordninger for de ansatte. Dette har vi også sett i Norge når drift av sykehjem og

barnehager konkurranseutsettes og drives av private bedrifter. Postomdeling er arbeidsintensiv. Her vil nivået på lønns- og arbeidsvilkår være en viktig faktor for å kunne vinne kontrakter. Da vil det bli et konkurransefortrinn for en bedrift å ha billig uorganisert arbeidskraft».

 

KONKLUSJON

 

NKP stiller krav om en stabil og funksjonell statlig garantert posttjeneste over hele landet.

Tjenesten må opprettholdes på dagens nivå, også når det gjelder det statlige kjøpet av avisombæring. Dette må tas inn i postloven. I likhet med LO, Fagforbundet og KS (FriFagbevegelse 13.01.26) går NKP inn for en landsomfattende dørterskeltjeneste som er statlig finansiert og standardisert. For NKP er hensynet til lønns- og arbeidsvilkår for arbeidsfolk et vesentlig moment. Dårligere lønn og arbeidsvilkår kan fort bli en realitet dersom posttjenesten «så langt som mulig» skal løses av markedet, og «leveringspliktige tjenester» skal erstattes med «avbøtende tiltak».