Den nye energiloven trådte i kraft 1. januar 1991. Med denne ble strøm ansett som en vare på lik linje med andre varer. Krafthandelen skulle styres av tilbud og etterspørsel. Før den nye energiloven trådte i kraft var det de lokale e-verkene som hadde monopol på, og plikt til, å levere strøm i sitt område. Det skulle leveres tilstrekkelig strøm til så lav pris som mulig.

Gjennom 17 strømkabler er Norge knytta til et stort europeisk strømmarked. Det høyeste budet bestemmer strømprisen, uavhengig av produksjonsprisen. På sikt skal det bli et fullt integrert indre energimarked i EU. Dette knyttes Norge til gjennom EØS-avtalen og energipakker. Den store kapasiteten i strømkablene påvirker prisnivået her i landet. Norges strømproduksjon i 2024 var 157,2 TWh, mens kapasiteten i utenlandskablene er hele 80 TWh.

NKP vil peke på EØS-avtalens artikkel 12 som forbyr at det benyttes kvantitative eksportrestriksjoner på varer – strøm er som kjent definert som en vare –mellom medlemsstatene. Vi viser også til at RME, på regjeringens forespørsel, slo fast at det ikke kan iverksettes restriksjoner på krafteksporten grunnet høye strømpriser.

Men det er også andre bestemmelser som begrenser mulighetene for politisk styring. Grensehandelsforordningen (714/2009), som inngår i tredje energimarkedspakke, sier i artikkel 16.3: «For de forbindelseslinjene og/eller overføringsnettene som har betydning for grensekryssende strømmer, skal størst mulig kapasitet stilles til markedsdeltakernes rådighet, samtidig som det tas hensyn til sikkerhetsstandardene for nettdrift». I forordningens vedlegg punkt 1.2 heter det videre: «Dersom det ikke foreligger noen overbelastning, skal tilgangen til forbindelsesledningen ikke begrenses».

NKPs standpunkt er at strøm er en samfunnsmessig ressurs, og et gode for innbyggere, næringsliv og øvrige brukere i Norge. Det betyr at vi må gjenvinne politisk kontroll over krafta, for at strøm skal være – som det omtales i Hurdalsplattformen – «Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet».

Skal vi gjenopprette det fortrinnet som regjeringa viser til i Hurdalsplattformen, er det nødvendig å si opp energipakke 3, Acer-avtalen og bruke reservasjonsretten mot energipakke 4. Videre er det nødvendig å reforhandle bruken av utenlandskablene, spesielt de to kablene til henholdsvis Storbritannia og Tyskland. Strømeksporten skal styres av Stortinget, ikke markedet.