Mediokratiet er en fare for demokratiet
At politikerne ikke lenger styrer Norge er vel kjent. De administrerer kun departementer for helse, undervisning, samferdsel m.m. De er ikke ledere med politiske prinsipper og vyer for framtiden. All «politikk» drives etter hvor mye man har i budsjettene som skal spres ut over forskjellige sektorer etter byråkraters og kommunikasjonsrådgiveres pragmatiske og populistiske råd.
De politiske partienes betydning er borte som fora for meningsdanning og politiske verksted. Prinsipper og ideologi er byttet ut med hva som lønner seg i media på kort sikt og hvordan en dårlig gallup kan snus. Media har et fullstendig overtak på politikernes og partienes politiske meninger. Det er ikke merkelig at politikerne også her har gitt opp sin plikt til å få folk til å interessere seg for viktige politiske spørsmål, men overlatt dette til de store avisene, TV-stasjonene og radiosendere.
I valgkampen tok mediokratiet fullt nakketak på partidemokratiets frihet til å organisere sine opptredener i aviser, radio og TV. Redaktørene var valgkampens regissører og bestemte hvem som fikk delta. De satte agendaen for partier og enkeltpolitikere, hvor debatten skulle være, tidspunkter og temaer. Fattigdomsbekjempelse, miljøvern, innvandring, helse og omsorg, utenrikspolitikk, m.m. satt på bakerste hylle.
Lederstil, regjeringsalternativer og småpjatt om hvem som hadde, gjort ditt og datt var i fokus. Ikke ett møte om hva slags samfunn vi vil ha for våre etterkommere. Ikke ett tema om ideologi og politiske prinsipper. Selv Rødt holdt munn om sosialisme. Media hadde selv funnet ut at dette var kjedelige ting. Om de mener det selv i sitt uopplyste enevelde i redaksjonene er en sak, men de taler ikke på vegne av det norske folk.
Folk vi møtte ville nettopp høre om de reelle forskjellene mellom partiene og deres syn på mennesket og samfunn. Tror media at det er lettvintheter i politikken er det publikum vil ha og som får opp lytter-/seertallene, undervurderes de grovt. Halvparten av partiene i valg slapp ikke til. Vel 25 000 velgere hadde ingen talsmenn i media!
Kanskje det er noe av forklaringen til at vel 900 000 ikke gidder å stemme når høyre- og venstresiden bare adskiller seg med få prosenters investeringer her og der. Media er en fare for et ekte demokrati.
Jeg er redd at for at yndlingene hos mediefolket som har klippekort til førstesider og nyhetssendingene, ikke er interesserte i et mediademokrati så lenge de drar politisk og personlig nytte av mediokratiet. NKP må sammen med de andre «småpartiene» ta kampen opp mot dette eneveldet. Det vil folk forstå.
Harald Ø. Reppesgaard
Red. Friheten (Norges Kommunistiske parti)