Rosene er røde?

Nylig stemte utilgivelig regjeringspartier, med nødvendig støtte fra Arbeiderpartiet (AP) og Miljøpartiet De Grønne (MDG), gjennom Norges tilslutning til det markedsliberalistiske prosjektet EUs energiunion, ACER.

8,8 prosent av den norske befolkningen støttet forslaget. 96 av våre 169 folkevalgte var tilstede i Stortinget under avstemmingen.
Med dette vedtaket gir Norge fra seg selvbestemmelsesrett til EU på nok et område. EØS-avtalen tjener ikke arbeiderklassen, og må sies opp, slik at borgerlige, sosialdemokrater og liberale ikke lenger kan rasere og selge Norge bit for bit. Norges Kommunistiske Parti (NKP) maner til tradisjonell klassekamp.
Stortinget har ikke interesse i å bruke vetoretten. Et reelt folkedemokrati eksisterer ikke. Direktiver og forordninger blir innført over en lav sko, i uoverensstemmelse med folkeflertallets vilje og mot demokratiske prinsipper; til fordel for storkapitalen.
Spesielt tragisk for arbeiderklassen og industrisamfunn kan nevnes: Fri flyt av arbeidskraft, som har ført til forringelse av norsk arbeidsliv, og arbeiderrettigheter. Olje- og gassdirektivene gjør at politikken ikke lenger styres til fordel for den norske befolkningen, og at prisene på gass presses nedover, som igjen fører til milliardtap for Norge.
Veterinæravtalen gir økt mulighet for smitte ved import av levende dyr, kjøtt, fisk og meieriprodukter. Matsminke og barnematdirektivet gjør at helseskadelige tilsetningsstoffer er tillatt. Kjemikaliereformen gjør at forbudte kreftfremkallende og hormonforstyrrende kjemikalier er tillatt. Tjeneste direktivet fjernet nasjonal kontroll og regulering på handel med tjenester over landegrensene.
Vikarbyrådirektivet fjernet hindringer for bruk av utenlandske vikarer og innleid arbeidskraft. Finanstilsynssaken gjør at EU via ESA kan fatter bindende avtaler for banker og finansinstitusjoner i Norge. Og nå ACER, som fører til høyere strømpriser, utflagging av industri og økt arbeidsledighet. Håpet er at Island setter foten ned for ACER.
Når stor motstand mot ACER taper internt i AP, er det bare å melde seg ut av det arbeiderfiendtlige partiet. Et tydeligere signal fra en partiledelse skal en lete lenge etter. Industrisamfunnene, fagbevegelsen med LO, flertallet av APs egne medlemmer, ordførere, hele fylkeslag og AUF føler seg overkjørt. Syv folkevalgte i MDG har allerede meldt seg ut derfra.
Allerede i 1923, da AP og NKP ble delt i to, beholdt NKP arbeiderpartinavnet der NKP var i flertall, spesielt på industristedene.  Sosialdemokratiet valgte da andre samarbeidspartnere internasjonalt; storkapitalen.
NKP er venstresiden, og arbeidere og bønder står side ved side i vår logo. NKP styres etter demokratisk sentralisme; det vil si at folkeflertallet bestemmer, og alle må føye seg etter flertallets vilje. Arbeidere foren eder. Velkommen nye medlemmer!

Runa Evensen, leder.
Stig Ødegaard, 1. sekretær.