Tirsdag 18.11. kom beskjeden, som ikke var helt uventa, om at EU varsler innføring av beskyttelsestiltak ved import av ferrolegeringer. Beskyttelsestiltakene består av en kombinasjon av eksportkvoter og en gitt minstepris på produktene. Bakgrunnen for at dette skjer er global overproduksjon kombinert med lav konkurranseevne i EU. Dette vil selvsagt ramme Norge, da norsk produksjon av ferrolegeringer står for hele 43 prosent av EU-landenes import av slike legeringer. Tiltakene vil direkte ramme 2000 norske arbeidsplasser, men selvsagt ha negative ringvirkninger utover dette.
Da flertallet i folkeavstemninga i 1972 avviste medlemskap i EF, ble det framforhandla en frihandelsavtale mellom EF og Norge i 1973. Denne sikra tollfri adgang for industrivarer mellom partene. Så EUs restriksjoner er ikke bare et brudd på EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994. Frihandelsavtalen – som ikke er sagt opp – vil trå i kraft igjen om EØS-avtalen sies opp.
Nå er det ikke bare EU som innfører handelsrestriksjoner. Fra amerikansk side er det mange ganger de siste månedene blitt innført beskyttelsestoll på flere varer som eksporteres til USA, også norske. Nivået på tollsatsene spriker voldsomt. Felles for både EU og USA – og fra mange politiske partier i Norge – er framsnakkinga gjennom flere tiår om de store fordelene med frihandel. Framveksten av sterkere økonomier som for eksempel Kina, medfører at EU og USA nå taper i den globale kapitalistiske konkurransen. Derfor kommer disse tiltakene.
Reaksjonene i Norge er mildt sagt sprikende på den varslede beslutningen fra EU om beskyttelsestiltak mot den norske eksporten av ferrolegeringer. Fra regjeringshold er standpunktet at dette ikke er forenlig med EØS-avtalen. Partiene Venstre, MDG og Høyre har selvsagt bare ett svar – vi må få ny debatt om EU-medlemskap som skal føre til norsk medlemskap. (Da blir det i så fall femte gangen siden 1962 ja-sida prøver seg). De tre partiene ser beskyttelsestiltak som skadelig for norsk industri. Det har de selvsagt rett i. Samtidig er Venstre og MDG de fremste til å hylle at vi har 17 strømkabler som går fra Norge til europeiske land – ja de to partiene vil ha flere. Dette medfører betydelig høyere strømpriser i Norge, noe som nettopp rammer den norske industrien, og spesielt smelteverk – uten at det bekymrer politikere fra disse partiene.
I en pressemelding 06. oktober i 2022 sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at «Norsk sokkel leverer betydelige mengder energi til Europa, og norsk gass er nå svært viktig for Europa. Norsk gasseksport til Europa ligger an til å øke med hele 100 TWh energi fra i fjor. Det viktigste Norge kan bidra med nå for å hjelpe våre naboer i Europa er å opprettholde høy daglig produksjon og å investere i ny produksjon på sokkelen». Med andre ord er dette viktig bidrag til både Europas industri, men også dets befolkning. Noe som også er kommunisert fra EUs side.
Likevel er EUs avhengighet av norsk energi uten betydning for EUs avgjørelse om at det skal innføres straffetiltak mot Norge. Og Unionen har neppe noen grunn til å frykte norske mottiltak, vant som den bør være med servile norske politikere – med få hederlige unntak. Ledende Arbeiderparti-politikere har allerede avfeid forslag om norske mottiltak.
Hvilke mottiltak kan så Norge ta i bruk? Det mest nærliggende er forslaget om å fryse EØS-midlene som Norge betaler. I år er beløpet hele 5,4 milliarder kroner, noe som er om lag 30 ganger det Norge betalte i 1994. Vi kan trekke Norge ut av EUs felles strømmarked, noe som vil bety milliardinnsparinger for norsk næringsliv og norske husstander. Og vi kan selvsagt innføre restriksjoner på gass- og oljeeksporten til EU. Et EU i knestående vil merke dette!
Østfold NKP