Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Bevar kommunene - Demokrati der du bor!

Motstanden mot kommunesammenslåinger er stor. Mandag 23. Mai var det folkeavstemninger i 31 kommuner, hvor kun 9 sa ja til sammenslåing. Tall fra NRK viser at av de 71 kommunale folkeavstemningene som har vært avholdt siden september 2015, har innbyggerne i 2 av 3 kommuner stemte nei til sammenslåing. Flere kommuner vil i den kommende tiden avholde folkeavstemninger.

Norges Kommunistiske Parti ønsker folkeavstemninger i denne saken. Lokaldemokratiet må bli hørt og respektert, da er ikke innbyggerundersøkelser nok; Og stemmeretten i dette spørsmålet bør være 16 år – det er tross alt som dagens unge som må leve med de valgene dagens voksne tar. Tvang og trusler er uverdige metoder for å presse gjennom en reform som kun er til fordel for velferdsprofitører og internasjonal storkapital.

Ordene kommune og kommunisme kommer av communis - felles. Sentralt i communis er lokaldemokrati og felles offentlige tjenester. Regjeringens kommunereform vil omgjøre offentlige tjenester til private profittforetak. Det er regjeringens venner i NHO som krever kommunesammenslåing. Reformen er et lukrativt tilbud til internasjonale selskaper, slik at de kan rane til seg folkets felles verdier.

I 2007 tvang en konservativ dansk regjering gjennom en kommunereform. Argumentet var å redusere byråkratiet, rasjonalisere driften og sikre «faglig bærekraftige miljøer». I Danmark ble blant annet 300 skoler og 100 bibliotek nedlagt som følge av denne reformen. Antall ledere og byråkrater økte; To år etter den danske reformen hadde landets kommuner 1 650 flere administrative ansatte, samtidig som antall offentlige fagfolk (lærere, sykepleiere) ble redusert. Antall danske folkevalgte gikk ned fra 4600 til 2500. I dag er «nærdemokratiet» i Danmark betydelig svekket. Tjenestetilbudet er dårligere for folk flest. Dansk fagbevegelse kaller reformen «en fiasko».

I Norge møter regjeringens kommunereform stor motstand. Kommunalminister Jan tore Sanner (H) er ikke bekymret. Han oppsummerer utviklingen med å si at at diskusjonen om store kommuner har pågått siden 90-tallet, da Arbeiderpartiet reiste debatten. - Nå trenger vi større kommuner for å kunne gi innbyggerne bedre velferdstjenester der de bor, sier Sanner.

Undersøkelser viser at innbyggerne i mindre kommuner er tilfredse med sine kommunale tjenester (Dette gjelder særlig pleie- og omsorgstjenester, men også tjenester knyttet til oppvekst, skole og sosialtjeneste). Kommunestørrelse har heller ingen stor innvirkning på rekruttering av kompetente fagfolk. Helhetstenking på tvers av sektorer er lettere i små kommuner enn i store sektoroppdelte kommuner. Større kommuner gir større fagmiljø og mer sentralisert fagkompetanse, men ikke flere fagfolk.

Det går ikke regjeringens vei. I en måling utført av Sentio for Klassekampen i mai svarte 53,5 prosent at de vil være en egen kommune slik som i dag, 40,7 prosent svarte at de ville slå seg sammen. Dette er en økende motstand. I desember 2015 var tilsvarende tall 50,6 prosent mot og 44,8 prosent for.

I møte med denne motstanden ønsker nå Jan Tore Sanner at kommunepolitikerne ”viser det nødvendige lederskapet”. Kommunalministeren mener kommunestyrene skal overprøve befolkningen. Om lokalpolitikere velger å likevel slå sammen sine kommuner, sier Sanner, så er ikke det et valg, men en demokratisk beslutning. Høyre/Frp-regjeringen har støtte partiene Krf og Venstre ombord for å tvinge ”demokratireformen” igjennom.

Høyre har lenge jobbet mot å høre folkets ønsker. I et internt skriv fra Høyre sentralt, sendt til Høyres lokalpolitikere 4. Februar 2015, står det at de lokale politikerne bør jobbe mot at det gjennomføres lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåinger. I brevet beskrives motargumenter som skal brukes, blant annet at folkeavstemninger ofte utarter til synsing og usakligheter, fører til beslutninger som ikke er kunnskapsbasert og at folkeavstemninger er ansvarsfraskrivning.

Dette er en demokratireform, sier Høyre, samtidig som de tydelig viser at folket ikke skal ha noe med dette å gjøre. Skal vi reformere demokratiet med å innskrenke det? Og hvem skal dra nytte av kommunereformen? I 2012 krevde daværende NHO-leder John Bernander et nytt kommunekart. Hva er NHOs motiver?

Kommunesammenslåinger gir økt konkurranseutsetting og privatisering. Det er de store kommunene som gir private investorer størst gevinst.

Norges Kommunistiske Parti mener at penger er et sosialt fenomen som skal tjene offentlige formål. I dag er pengesystemet kuppet av internasjonal finanskapital for privat profitt, samtidig med at offentlige styring og kontroll med pengesystemet er nær kollapset. Norges Kommunistiske Parti vil gjenopprette pengenes offentlige sosiale karakter, slik at vi får en velferdsøkonomi styrt etter demokratiske prinsipper – for folket, og ikke private selskaps profittinteresser.

Velferdstjenester er ikke investeringsobjekt for børsspekulanter. Anbud, konkurranseutsetting og privatisering tjener ikke fellesskapet. En klassebevisst arbeiderbevegelse kjempet harde kamper for velferdssamfunnet. Offentlige kommunale tjenester skulle garantere alle innbyggere universelle menneskerettigheter (arbeid, bolig, utdanning, helse, omsorg). I dag har samarbeidslinjen i fagbevegelsen og sosialdemokratiet brakt arbeidskjøpere og borgerskapet på offensiven. Offentlige tjenester utsette stadig for det private og kommersielle.

Store internasjonale konsern - med sine lojale politikere på laget - presser på for å la private investorer erobre det enorme markedet som de offentlige tjenester er. Offensive private velferdsleverandører konkurrerer gjennom å dumpe lønninger og tilby de ansatte dårlige arbeidsbetingelser.

Norges Kommunistiske Parti vil la de lokale folkestyrene utvikle gode kommuner. Vi vil styrke offentlige kommunale tjenester, gjerne gjennom fungerende interkommunale samarbeid. Det er fullt mulig allerede med dagens kommuner og strukturer å ha likeverdige tilbud til alle innbyggerne i hele landet. Samarbeid er mulig, og det gjør oss sterke.

Fremtiden krever solidaritet, felleskap og kollektiv tenking – verdier de private selskapene og deres politikere ikke kan profitere på. Vi eksisterer ikke på denne jord for at noen få skal kunne tjene seg rike på alle oss andre. Vi lever sammen, og da må vi dele godene.

Geir Skavern, 

Leder,

Fagligpolitisk utvalg i Norges Kommunistiske Parti

 

Les NKPs brosjyre "Bevar kommunene - Demokrati der du bor" ved å klikke på bildet under:

 

Oppdatert: 28. mai 2016