YRKESDELTAKELSE, UNDERSYSSELSETTING OG FATTIGDOM

Av Terje Bjørlo

Det nærmer seg ett hundre tusen barn som lever i husholdninger med lave inntekter. Politikere fra mange partier har pekt på at hovedårsaken til lavinntekt er manglende yrkesdeltakelse. Men årsaken til fattigdom er sammensatt. Vi vet at mange har innvandrerbakgrunn. I mange familier har de voksne arbeid i typiske lavlønnsyrker. Andre er undersysselsatt, altså de går på ufrivillig deltid.

I et stort oppslag lørdag 2. september tar Dagsavisen opp situasjonen mange innvandrere opplever, de får ikke fast arbeid. Her forteller langtidsledige Mona Aden Barre (34) og Moussa (55) om sine opplevelser i arbeidslivet. De har begge hatt flere praksisplasser. Når praksistida er over, får de ikke fortsette selv om de ofte får gode attester. Begrunnelsen fra arbeidsgiver er ofte at «vi ikke har kapasitet til å ansette deg». Moussa forteller videre at samme arbeidsgiver like etterpå kan henvende seg til NAV med spørsmål om de har folk som trenger praksis. På den måten får arbeidsgiver gratis arbeidskraft. Fri Fagbevegelse forteller samme dag om tilkallingsvikaren Ali Safiyo Said, som etter tre år som tilkallingsvikar og korte engasjementer hos Langerud sykehjem endelig fikk fast jobb.

NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, la i 2012 fram en rapport om ufrivillig deltid blant noen yrkesgrupper i Norge. Her ble det slått fast at sykepleiere er langt oftere undersysselsatt enn andre yrkesgrupper. Hver femte sykepleier gikk på ufrivillig deltid. Andre yrkesgrupper med mye ufrivillig deltid var barnevernspedagoger, sosionomer og allmennlærere med mellom fem og ni prosent undersysselsatte.

Alle utdanningene med høy undersysselsetting er typiske kvinneutdanninger, og elleve prosent av kvinner var undersysselsatt, mot bare to prosent for menn. Men det var også generelt en signifikant tendens til høyere undersysselsetting blant kvinner enn blant menn, også når vi kontrollerte for utdanning og andre faktorer, forteller Terje Næss, forsker ved NIFU.

Som vi ser så er typiske trekk ved undersysselsetting er at det rammer kvinner og folk med innvandrerbakgrunn. Vi vet også at folk som dropper ut av skolen, og folk med dårlige karakterer ofte rammes av arbeidsløshet og ufrivillig deltid.

Det er, og har fra politisk hold vært fokus på ufrivillig deltid og arbeidsløshet gjennom mange år. Dette er viktige spørsmål for fagbevegelsen. Ufrivillig deltid og arbeidsløshet rammer tusenvis av familier. Disse vil også rammes i framtida som pensjonister, fordi det nye pensjonssystemet straffer de som har hatt lav inntekt, eller har arbeidet deltid.